Tidligere viseformann i svenske Cancerfonden   ( tilsvarende Den norske Kreftforening), Lars Bern, advarer mot at fondet har sporet helt av når de  velger å gjennomføre en kampanje for «Rosa Sløyfe» sammen med Fazer som er mest kjent for å markedsføre godteri.  I kampanjen brukes godteriet «Geisha» og tidligere har Cancerfonden markedsført seg med sukkerboller, skriver Bern i sin siste kronikk.

Text: Torbjörn Sasserson, TV Helse Sverige, Lars Bern fd vice ordförande i Cancerfonden: Ge inga mer pengar till fonden!| Översättning: Birthe Storaker for TV-Helse Norge

 

Til TV-helse.se forklarer Bern:

-All moderne forskning på kreft, viser at det ikke finnes noen andre matvarer som er så nært knyttet til årsak til kreft, kreftforekomst og spredning av kreftceller – som sukker og raske karbohydrater.  Sukrede produkter er også årsaken til den stadig økende forekomsten av diabetes 2.  Tidligere kalte man diabetes for sukkersyke som en følge av overspisning av sukkersøte matvarer, forklarer Bern.

 

«Den som på grunn av sitt store forbruk av sukker og andre raske karbohydrater – utvikler diabetes, har tre ganger så stor risiko for å rammes av kreft.»

 

Bern forklarer årsakssammenhengen slik:

Lars Bern – Foto: Torbjörn Sassersson

-Overlevelsessjansene blant diabetikere som får kreft, er langt dårligere enn hos ikke-diabetikere. Det skyldes ifølge nobelprisvinneren, Otto Warburg, at kreftcellene er avhengig av sukker for å overleve. Sukker og mel som omvandles direkte til rene sukkerarter, utgjør en næringsbase for kreft i kroppen.

Ved å unngå raske karbohydrater, senkes blodsukkeret kraftig og det fører til at kreftcellene settes på en sultekur.  Ketogen kost (smør, fløte, fett, kjøtt/fisk, kokosolje, olivenolje osv) senker blodsukkeret ytterligere. Kreften sulter rett og slett i hjel, poengterer Bern.

 

«Tross disse vitenskapelige fakta, markedsfører Cancerfonden seg med hjelp av søtsaker som nesten utelukkende består av sukker. Et ytterst kynisk hykleri. Det er helt åpenbart at Cancerfondet for enhver pris vil forhindre at forekomsten av kreft i befolkningen reduseres. Strategien er helt tydelig; jo flere som får kreft, jo større og flere donasjoner fra allmenheten til fondet i forbindelse med begravelser av de som dør.»

 

Bern skriver at forskningen som Cancerfondet har støttet gjennom årene, ofte har skjedd i samarbeide med «Big Pharma».  Tross i store satsinger gjennom årene, har resultatene vært ganske labre.

  • Kreftforsker, Hans Olav Adami, som har fått mest fra fondet, er kjent for å avvise åpenbare kreftrisikoer og heller dilte etter industriens økonomiske interesser.

Bern avslutter med: «Slutt å gi penger til dette kyniske hykleriet.  Ikke gi en krone til Cancerfonden»!

Isteden oppfordrer Bern folk og bedrifter å donere penger til et langt mer seriøst alternativ som «Kostfonden».  Bern tipser også om boken, «Den metabolske pandemien» og det relativt nystartede «Riksfonden for Metabol Hälsa (RMH)»

Lars Bern skriver i en kronikk fra 2014 at han som formann i Hjerte-Lungefondet allerede i 2011 foreslo at fondet skulle satse på forskning på forbindelsen mellom kost og helse.  Det var ikke populært i Hjerte-Lungefondet. Han ble erklært uønsket. NewsVoice publiserte kronikken og fondet responderte.

 

Dette er Lars Bern

Lars Bern er  forfatter og  forretningsprofil. Han ble utdannet ved Chalmers i ingeniør fysikk og var administrerende direktør på svensk Metanolutveckling, Ångpanneföreningen, det svenske Environmental Research Institute IVL and Incentive (Gambro). Han er medlem av det kongelige svenske akademi for ingeniørvitenskap og tidligere medlem av Royal Academy of Sciences Environment Committee. Bern var styreformann og medlem av styret i Natural Ladder Environmental Institute og viseformann i Swedish Cancer Society. 

Läs mer om Bern på Antropocene. Bern skriver om: Hälsopolitik, makropolitik, miljö- och klimatfrågan. Lars Berns artiklar återpubliceras ofta i NewsVoice.

 

 

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.