– Noen kan ha forhøyet LDL-kolestrol, men trenger ikke å gå på medikamenter. En del som har normalt eller lavt LDL-kolesterol trenger å bli medisinert fordi LDL-kolestrolet er oksidert, sier lege Fedon Lindberg.

 

 

 

Dr. Fedon Lindberg (FOTO: fedon.no)

Det er mange som hevder at hvis man har høyt kolesterol har man lett for å utvikle hjerte og karsykdom og trenger medikamentell behandling, forteller Lindberg. Forskning viser imidlertid at omtrent 50 prosent av folk med akutt hjerteinfarkt som blir innlagt på sykehus har lave kolesterolverdier (under 2,6). Lindberg presiserer at dette gjelder det såkalte «farlige» LDL-kolestrolet.

– Så det er ikke så enkelt. Det er veldig mange faktorer som spiller en rolle i forhold til risiko for hjerte- og karsykdom, sier Lindberg. – Kolesterol er én av faktorene, men er ikke engang hovedårsaken til hjerte- og karssykdommer, sier han.

 

LES OGSÅ: Mitt høye kolesterol gav to ulike behandlingsforslag

 

 

Kolesterol er kroppens plaster

Vi produserer kolesterol i alle våre celler, men mesteparten i leveren, forteller Lindberg. Denne vokslignende substansen er en bestanddel i alle cellemembraner. Kolesterol er ikke vannløselig og trenger derfor hjelp av proteiner og fett til å komme seg rundt i blodbanen. Det blir dannet lipoproteiner som gjør kolesterol vannløselig for å kunne fraktes til og fra celler. Kolesterol som fraktes fra leveren er LDL-kolesterolet, men kolesterolet som fraktes til leveren er HDL-kolesterolet.

Får du et kutt er det kolesterolet som lapper sammen når det blir skorpe og arr forteller Lindberg. Han beskriver kolesterolet som kroppens plaster som rykker ut til der kroppen trenger å reparere noe. Kolesterolets rolle i forhold til hjerte- og karsykdommer blir da når det blir skade på innsiden av årene våre, på grunn av andre årsaker. Det kan være på grunn av blant annet røyking, feil kosthold, D-vitamin mangel, kvikksølvbelastning, stress og for lite søvn. Det er veldig mange forskjellige faktorer som kan påføre denne skaden. Kolesterolet kommer til unnsetning for å reparere skaden.  – Så kolesterol er et livsviktig stoff som vi ikke skal bekjempe, derimot må vi bekjempe årsakene som fører til økt kolesterol, sier Lindberg.

 

Når kolesterol blir farlig

LDL-kolesterolet er et lipoprotein som består av protein, fett og kolesterol. Fettet i denne sammensetningen kan harskne. – Hvis fettet i LDL-kolestrolet er harsknet er det med på å skape betennelse, sier Lindberg. – Selv ved forhøyet LDL-kolesterol er ikke dette automatisk skadelig, med mindre det er harsknet/oksidert, sier han. – Dette kan måles, men måles ikke rutinemessig, sier han.  Men når LDL kolesterol er økt, må man finne ut hvilke årsaker som ligger bak og gjøre noe med disse. Han henviser til laboratorier som kan utføres disse i utlandet som også Fedon Helse Klinikken i Oslo og andre funksjonellmedisinske klinikker gjør.

 

Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom som bør føre til mer avansert testing

Lindberg forteller TV-Helse at jo flere av punktene nedenfor som gjelder deg, desto viktigere er det at du tester deg. Mer avansert testing kan avdekke kroniske ubalanser, slik at du kan få tilbud om hjelp til viktige livsstilsendringer, som å forandre kostholdet, få lagt opp et mosjonsprogram, råd om nødvendige kosttilskudd og eventuelt medikamenter.

 

  • Mann over 44 år, kvinne over 54 år
  • Hjerte- og karsykdom i nær familie
  • Høyt blodtrykk
  • Overvekt eller fedme (BMI over 25)
  • Høyt LDL-kolesterol, lavt HDL-kolesterol, høyt triglyseridnivå
  • Kronisk betennelsestilstand (f.eks. astma, leddgikt eller psoriasis)
  • Røyking
  • Inaktiv livsstil

 

Hvilke prøver bør jeg ta?

I tillegg til måling av blodtrykk, høyde og vekt, kartlegging  av levevaner og vanlig lipidprofil (totalkolesterol, LDL, HDL, fastende triglyserider), ApoA1/ApoB og Lp(a), som alle sammen kan rekvireres av fastlegen, vil prøvene nevnt nedenfor gi et bilde av din risikoprofil.

Prøver som fastlegen kan rekvirere, og som dekkes av folketrygden:

HBA1c: (uttrykk for gjennomsnittlig blodsukker de siste tre måneder) og fastende blodsukker. Normalt referanseområde er 4–6 prosent. Jo nærmere 4 prosent, desto bedre. Har man 5,5 prosent, er risikoen for hjerte- og karsykdom ca. 35 prosent høyere enn om man har 4 prosent, selv om begge er innenfor referanseområdet og regnes som normalt. Over 6 prosent betyr at man har type 2-diabetes. Jo høyere HBA1c, desto høyere risiko for hjerte- og karsykdom.

Mikro-CRP: (heter også sensitiv CRP): Prøve som forteller om det foreligger kronisk betennelse i kroppen eller årene. Normalreferanse er under 3 mg/l, men har man 3mg/l, er risikoen for plakk – som kan føre til hjerte- og karsykdom – 44 prosent høyere enn om man har 1 mg/l, altså selv om begge er innenfor det normale. Jo høyere CRP, desto høyere risiko. Man kan imidlertid få kortvarig høyt CRP som resultat av blant annet bakterieinfeksjoner.

TSH: (stoffskiftehormon): Selv normale verdier over 2,0 nmol/l er forbundet med økt risiko for hjertesykdom – og kan ofte forklare økte LDL-verdier.

Fastende insulin og fastende C-peptid: (uttrykk for kroppens insulinproduksjon): Høye verdier ser man ved insulinresistens, som igjen øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Fastende insulin over 175 pmol/l er som regel uttrykk for insulinresistens. Normalt referanseområde for fastende C-peptid er 270–1290 pmol/l. Verdier over 750 pmol/l er likevel uttrykk for insulinresistens, og ses ofte ved overvekt/fedme.

Ved overvekt kan du vurdere å ta en sukkerbelastningstest, for å se om du har forstadium til diabetes 2.

Fibrinogen: (prøve som forteller om økt blodlevringstendens). Normalt referanseområde er 2–4 g/l.

Homocystein: (se side XX). Homocystein over 9, som er innenfor det «normale» 5–15, er forbundet med økt risiko for hjertesykdom.

Vitamin D: Mangel på vitamin D (under 50 nmol/l) eller ikke optimalt nivå (under 75) er forbundet med økt risiko for hjertesykdom. Optimalt nivå er 100–120 nmol/l året rundt. Tilskudd av vitamin D er som regel nødvendig for å ha optimalt nivå.


Prøver som ikke dekkes av folketrygden,
les mer i min bok «Mat for hjertet».:

Magnesium og kalium i røde blodlegemer: Dette kan ikke måles hos fastlegen, men kan sendes til analyse i utlandet av en lege som har spesialkompetanse i ernæring.

VAP-test: (lipidfraksjoneringsprøve) og måling av oksidert LDL (oxLDL), Lp-PLA2 (Lipoproteinassosiert fosfolipase), også kjent som PLAC-test, er en ny prøve som også – inntil videre – må sendes til analyse utenlands.

CT- Kalsiumscore: Disse mer avanserte prøver (inkl. for eksempel gentester og undersøkelse av din tarmflora) kan fortelle deg mer presist og korrekt om du har økt risiko for hjertesykdom. Prøvene sendes til analyse i utlandet. Selv om du må betale for disse prøvene, kan du for det første slippe å ta medikamenter hvis du egentlig ikke trenger dem (noe som kan koste deg en del hvis utsiktene er at du må ta dem resten av livet), og for det andre får du riktige medisiner eller kosttilskudd, hvis du trenger det og ikke minst persontilpasset veiledning angående kosthold og levevaner.

 

Foruten blodprøvene nevnt ovenfor er det viktig å få blodtrykket målt regelmessig hos fastlegen, livsstilen vurdert (kosthold, mosjon, stress, søvn, relasjoner) – og dessuten få hjelp til forbedring. Dersom du har mistanke om hjertesykdom, for eksempel fordi du har vondt i brystet eller er tungpustet, bør du kontakte lege og henvises til en mer detaljert og avansert kardiologisk utredning.

Les mer på https://fedon.no/klinikk/behandlingsomrader/hjertehelse/

 

 

Produsent/web-redaktør i TV-Helse. Fullførte Bachelor of Arts i England. Har jobbet i olje- og gass-industrien med blant annet HMS og kursing. Produsert film og animasjoner for en rekke lokale, nasjonale og internasjonale selskaper som freelancer. Har diabetes type-1.

1 KOMMENTAR

  1. Bruk av Kolestrolmedisin eller ikke:
    Hva med personer som har satt inn stent, feks i en hovedåre ved hjerte?

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.