I dette intervjuet forteller legene Sofie og Erik Hexeberg til Tv-Helse hvordan dette henger sammen. – Betennelse er vevets lokale reaksjon på skade. Skaden kan være av fysisk eller kjemisk art eller den kan skyldes bakterier, virus, sopp eller annet som er fremmed for kroppen. Betennelsen kan være akutt eller den kan være kronisk. Ved kroniske betennelser slik som ved mange autoimmune sykdommer, vet vi ikke den egentlige årsaken, starter Sofie Hexeberg.

 

Kronisk betennelse

Det finnes en rekke sykdommer (kroniske betennelser) som er definert som autoimmune (det vil si at man mener kroppen angriper seg selv). Eksempler på det er Diabetes type 1, leddgikt og psoriasis. Andre kroniske betennelser er for eksempel eksem, astma, artrose og fibromyalgi. Disse er ikke definert som autoimmune.

 

Årsaker

Legene Sofie og Erik Hexeberg

Stresslidelser kan øke risikoen for autoimmune sykdommer. I 2017 kom for eksempel forskningsresultater som viste at mennesker med posttraumatisk stresslidelse oftere fikk den autoimmune sykdommen lupus. Men verken stress eller andre enkeltfaktorer kan forklare hvorfor noen ender opp med autoimmune sykdommer. Her spiller trolig mange ting sammen, rapporterer forskning.no

Går man til legen med sine betennelser får man som regel høre at det ikke kan forklares hvorfor betennelsene oppstår og at det heller ikke er noe man kan gjøre for å bli kvitt dem, bortsett fra symptomlindring i form av betennelsesdempende medikamenter. Det mange ikke er oppmerksom på er at matintoleranser kan være en årsak til mange ulike kroniske betennelser. – I vår kliniske praksis er vår erfaring at kroniske betennelser blir bedre på et tilpasset kosthold, sier Sofie Hexeberg.

 

Symptomer på matintoleranse

– En rekke symptomer kan være tegn på matintoleranse, forteller Erik Hexeberg. Det kan være reaksjoner fra mage og tarm som kvalme, oppkast og diaré, forstoppelse, oppblåsthet, mye luftavgang, sure oppstøt og kramper/smerter i magen. Men symptomer kan komme fra andre organer enn mage- og tarmkanalen. De kan viser seg i form av mørke skygger under øynene, røde og kløende øyne, eller ulike problemer med luftveiene som tett nese og bihuler med mye slim, eksem og kløe i øregangene, hyppige øreinfeksjoner, hyppige forkjølelser og halsbetennelser. – I tillegg kan astma, bronkitt, tung pust og mye slim være tegn på matintoleranser, fortsetter Erik videre.

Også huden kan vise symptomer. Kviser, utslett, tørr hud, unormalt mye svetting og nuppete armer, kan også være typiske tegn på intoleranser.

Symptomer kan også vise seg som hodepine, migrene, søvnproblemer, hjernetåke, redusert konsentrasjon og hukommelse.

Ekstrem tretthet tross god nattesøvn kan også være et symptom på at man får i seg noe man ikke tåler. I tillegg kommer psykiske symptomer som angst, depresjon, humørsvingninger, irritabilitet og nervøsitet.

– Vi ser også symptomer fra hjertet, som ekstra hjerteslag og perioder med unormal rask puls. Generell stivhet og smerter i ledd og muskler går igjen hos mange og vi har også tilfeller av kraftløshet, hyppig vannlating, kløe i underlivet og rundt endetarmen, forteller Erik.

– I tillegg er Overvekt, vanskelig å tape vekt, sukkerhunger, overspising og ødemer også symptomer pasienter kommer med på klinikken, legger Sofie til.

 

Tester for matintoleranse

– Tester for matoverfølsomhet kan være nyttige å ta hvis man har irritabel tarm – diaré, hyppige avføringer, forstoppelse, magesmerter, oppblåst mage, psykiske plager som angst, depresjon, ADHD, bipolar sykdom og schizofreni, sier Erik. Også energitap som ved kronisk tretthet, fibromyalgi, ME og vanskelig regulerbar diabetes, både type 1 og 2, dårlig respons på vektnedgang med lavkarbokosthold, autoimmune betennelser, også uten markerte tarmsymptomer, er symptomer som kan ha sin årsak i overfølsomhet for visse matvarer, legger han til.

 

Hva er autoimmune sykdommer?

Sofie forteller at tradisjonell medisinsk definisjon på autoimmune sykdommer er at kroppens immunsystem angriper feilaktig friske celler, ødelegger disse og det vevet de tilhører.

Ved autoimmune sykdommer lages ofte antistoffer som ikke finnes hos friske. Disse antistoffene kan måles i blodprøver. Symptomene kommer fra det eller de organene som blir rammet. Det finnes medisiner som kan dempe immunsystemet og redusere symptomene, men de fjerner ikke årsaken.

 

Hvorfor angriper vi oss selv?

Den autoimmune betennelsesprosessen kan «skrus av» ved cøliaki. Hvis en som har cøliaki ikke spiser gluten er vedkommende symptomfri og frisk dersom det kun er gluten som er årsak til lidelsen. Hvorfor kan ikke det samme skje ved andre autoimmune sykdommer?

– Hva med å se på en ny forklaringsmodell på autoimmun sykdom? spør legeparet seg. Nemlig at kroppen ikke egentlig angriper seg selv, den angriper noe som er fremmed. At kroppen angriper seg selv som en følge av at den angriper noe fremmed.

– Kroppen fortsetter å angripe seg selv så lenge den tilføres et fremmed protein, forklarer Erik. Fjernes proteinet som vedlikeholder immunreaksjonen, stopper immunreaksjonen. Det kan være mange ulike immuntriggere som for eksempel virus, legemidler og matproteiner. Dersom disse fjernes kan man bli bedre eller frisk av autoimmune sykdommer, sier han.

Forutsetninger for at mat kan forårsake autoimmun sykdom
For at man skal kunne bli rammet av en autoimmun sykdom så må det foreligge genetisk sårbarhet, tarmen må være lekk og man må spise noe som trigger immunsystemet, som for eksempel gluten eller melkeproteinet kasein.

 

Hva stimulerer betennelse?

Gener som er knyttet til betennelse kan skrus på og de kan skrus av. For eksempel kan hva vi spiser ha betydning for hvilke gener som er i bruk. Forsøk ved professor Berit Johansens gruppe ved NTNU har vist nedregulering i ekspresjon av gener som er knyttet til betennelse allerede etter 1 dag med mindre karbohydrater og gradvis bedring over 4 uker.

Faktorer som bidrar til betennelse er sukker, insulin, høyt forhold av omega-6 / omega-3-fettsyrer, intoleranse for matproteiner, lavt D-vitamin nivå, lavt nivå av sink og magnesium.

Legene Sofie og Erik Hexeberg beskriver disse mekanismene i en ny bok om temaet med tittel «Nytt blikk på autoimmun sykdom».

 

 

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.