Del 2/3

 

I denne perioden i livet med mye nytt å forholde meg til, er Selvtillit, Ydmykhet og Kjærlighet tre nøkkelord jeg anser som nødvendige for å kjenne trygghet og ro i meg selv når livet byr på forandringer.

 

LES DEL 1 HER: Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag då att de var livet.

 

Selvtillit handler om å tro på seg selv. Evnen til å heie på seg selv er viktig å ivareta når man blir utfordret på hvem man er og hva man står for. Hvem definerer deg? Er det du eller de rundt deg? Hvor mye er du villig til å forandre deg for å passe inn?

For meg er god selvtillit grunnleggende viktig å ha en sunn dose av, for ikke å drukne i manipulasjon og menneskers kontrollbehov for å definere andre mennesker.

Ydmykhet handler om å møte omgivelsene med en form for beskjedenhet, tålmodighet og raushet. Å være ydmyk til det nye en må forholde seg til, kan for meg ofte skape rom for kunnskap og forståelse for det nye og ukjente. Dette fører videre til trygghet og avklaring rundt det som nettopp var utrygt.

Kjærligheten er størst av alt. Selv om jeg ikke er religiøs, anser jeg kjærlighet som det sterkeste bindeleddet mellom alt. Det er en universal positiv kraft som samler og knytter oss sammen. Ubetinget kjærlighet rommer, inkluderer og aksepterer. Å utøve ubetinget kjærlighet oppstår gjennom uselviske handlinger overfor andre og også seg selv.

Etter min mening, krever det enormt fokus og nåtidsbevissthet rundt det å utøve ubetinget kjærlighet. I noen sammenhenger handler dette om å sette til side sitt eget og seg selv, og la oppmerksomheten være hos andre. I andre sammenhenger handler det om det motsatte. Å sette fokuset på seg selv, lytte og veilede seg selv, ikke minst å utøve ubetinget kjærlighet overfor seg selv er for mange en større utfordring.

Når en har disse tre, legger man til rette for å etablere tillit.

 

..Der det finnes tillit, finnes det håp.

 

.. Nå kan det hende at du leser dette og tenker, hva i alle dager har dette med helse å gjøre?

 

Det stemmer at jeg akkurat nå er ny på en hel del. Samtidig har jeg, som alle andre, en livsreisekoffert med meg på veien som er full av kunnskap, opplevelser og erfaringer. Inne i denne kofferten har jeg vært en del å romstert de siste månedene. Jeg har nærmere bestemt lett etter ’oppskrifter’ og ’kjøreplaner’, gjerne med overskrifter som: Hvordan forholde seg til alt det nye, Hvordan forvalte voksenpoeng og Livet for dummies,

 

..Dessverre fant jeg ikke noe spesifikt, men summen av innholdet ledet meg til disse tre stikkordene;

 

Selvtillit, Ydmykhet og Kjærlighet.

 

SYK!

 

Ja, rett og slett syk!

Når man observerer mennesker som gjennomgår helsemessige forandringer, ser man de som kommer seg friske gjennom og de som utvikler sykdom i prosessen og forblir der. Helt fra de subtile små til de radikalt store forandringene er med å påvirke valgene.

Igjen er vi ved disse vurderingene.

Jeg må få presisere at dette er på ingen måte ment som skremselspropaganda fra min side. Heller tvert imot.

Jeg har de siste årene blitt utfordret med en del forandringer både helse- og livsplanmessig. Erfaringene jeg har samlet, her sett i et helsemessig perspektiv, viser at dersom jeg lar være å utøve Selvtillit, Ydmykhet og Kjærlighet overfor meg selv og andre, blir jeg SYK! Livstruende syk faktisk!

For meg har det aldri vært et tema å være syk. Altså det å forbli syk. Jeg har alltid hatt et fokus liggende i fremtiden om å være frisk. Syk var det bare svake og gamle som var. Jeg var ung og sprutfull av energi så jeg kunne ikke være syk!

 

I et samfunnsmessig perspektiv er det i mange sammenhenger ikke akseptert å være syk, så for å passe inn; for å få være en del av flokken må mange syke rett og slett bare ’skjerpe seg’ og la være med det. La være å være syk.

Men, hvordan gjør man det?

Hvordan gjør en såkalt kronisk syk stoffskiftepasient med hypotyreose det?

 

LES OGSÅ: Blogginnlegg fra Lofoten!