Kronikk av Kerstin Unger Salén, Kerstins Preventiva Cancerblog

Kerstin Unger Salén

Epigenetikk er en relativt ny vitenskap som har endret synet på hvordan genene fungerer og er et av de største gjennombruddene innen medisinsk forskning. Det til tross, så snakkes det ikke særlig mye om denne vitenskapen i medisinske kretser eller i media.

Tidligere trodde man, og mange gjør det fortsatt, at våre gener bestemmer vår skjebne og at det ikke er så mye vi kan gjøre med det.  I dag vet man bedre.

 


Genene forteller hvilken predisposisjon vi har, hva man kan forvente seg, men det betyr ikke at genene bestemmer skjebnen vår. Vi må ikke lenger resignere og tro at den genetiske arven er urokkelig og forutbestemt. Epigenetikk fastslår at vi – uavhengig av hvordan vi lever våre liv – kan påvirke genene til enten å «skrus ned» eller aktiveres.


 

Hvorfor overlever myten?

Leger videreformidler dessverre ofte utdatert informasjon om genetikk. Det kan skyldes at epigenetikken utfordrer det konvensjonelle synet på gener.  Vitenskapen er «ubeleilig» fordi den viser at uavhengig av hvilke egenskaper et gen kommer til å uttrykke, kan vi selv ta kontroll over vår egen situasjon.   Gjennom å medvirke til å endre kroppsmiljøet der genene er synlige, kan vi få dem til å slå seg på eller stenge av uavhengig av hvilken predisposisjon de har.  På den måten – forutsatt av at vi har riktig informasjon – blir vi ikke lenger like avhengige av leger eller medisiner.

 


Altfor mange tilskriver genene mer makt enn hva de har i virkeligheten.  Det gir derfor et fantastisk håp når vi forstår at skjebnen ikke lenger er forutbestemt, men at vi kan delta aktivt i egen tilfriskning.


 

Reduksjonisme kontra helhetssyn og systembiologi

Epigenetisk forskning undersøker hvilke faktorer i miljøet som påvirker gener og hvordan deres respons blir. Man undersøker ikke genene isolert, men søker å finne ut av deres samspill, hva som får de til å endre uttrykk i forhold til den kjemofysiske virkelighet de befinner seg i.

Den «normale» forskningen innen biologi og medisin utgår fra forestillingen om at komplekse begrep kan beskrives med hjelp av enklere begrep.  Man vil redusere et fenomen til et annet fenomen som for eksempel å redusere livskraft til kjemiske prosesser uten å ta hensyn til depresjon, søvnmangel eller en dårlig tarmflora.  Dette kalles for reduksjonisme – som egentlig er en forenklet tilnærming.

 


Nå begynner reduksjonistisk forskning å gi plass for et helhetlig syn som i medisinsk terminologi kalles for systembiologi.  Man interesserer seg for hvordan kroppslige systemer legger til rette for samarbeide, kommuniserer og hvordan celler jobber sammen for å opprettholde balanse og helse.


 

Vi forstår at det som foregår i kroppen bør betraktes som en helhet der utveksling av informasjon foregår kontinuerlig mellom alle deler og derfor ikke kan sees på som isolerte fenomener.  Den nye modellen viser at gener er føyelige og agerer på en dynamisk måte sammen med sine omgivelser.  Det miljøet som omgir dem, får våre celler til å reagere på ulike måter. Brudd i kommunikasjonen likeså mye som fysiske realiteter, kan utløse sykdom.

 

Hvordan går det til?

Cellenes kjerner inneholder kromosomer der også genene finnes.  Hvert kromosom inneholder opp mot tusentalls gener.  Disse inneholder lange DNA-strenger som har kodede beskjeder og som forklarer cellen hvordan og hva den skal gjøre.  Det finnes «budbærere» som kan være et protein eller ulike molekyler som kalles RNA.  De bestemmer hvilke proteiner de skal lage for å skape ulike emner i kroppen og videre signalisere riktig.   Genene styrer også ditt utseende, farge på øyene med mer.

Bruce Lipton er en av Vests mest kjente eksperter innen epigenetikk.   Foto: privat.

Genene kontrollerer cellen og gir beskjed om og når den skal dø eller ikke.   Det er en viktig funksjon som endres ved utvikling av kreft. En av årsakene til at en kreftsvulst vokser ukontrollert beror på at cellene ikke dør når de skal.

 

Epigenetikk vil vise oss hvordan DNA pakkes i en celle og hvilke kjemikaler som finnes i den.  Denne såkalte «innpakningen» regulerer hvordan genene uttrykker seg.  Hver gang en celle deler seg, «pakkes den om».  Hver celle er unik og innpakningen skjer i samklang med alle andre celler. Hver og en gjør sin jobb.   Egentlig er alle cellene og hvordan deres funksjoner fungerer et mirakel. De har en enestående tilpasningsevne og streber etter homeostase og balanse.

 

Les gjerne vitenskapelig studie publisert i NCBI 2012: ”Maintaining system homeostasis – the third law of Newtonian immunology”, Ronald N. Germain

 


Den makten som genene tilskrives er altså ikke en skjebnebestemt slik vi blir forledet til å tro, men at deres reaksjon avhenger av genenes reaksjoner i det «jordsmonnet» de lever i.  Omstendighetene i kroppen endres i forhold til den maten vi spiser, kvaliteten på luften vi puster inn, vannet vi drikker, stresset vi utsettes for, hvorvidt vi mosjonerer regelmessig eller om vi utsetter oss emosjonell ubalanse.


 

Miljøet trigger reseptorer og får gener til å slå seg av eller på, påvirke hormoner og elektriske signaler som igjen innvirker på DNA og hvordan de regulerer genenes uttrykk.  DNA forblir det samme, men genene aktiveres eller «puttes i seng» avhengig av den fysiske virkeligheten, metyleringsfaktoren eller et endret miljø som oppstår ved sykdom.   Det er som når man slukker og tenner en lampe. Strømbryteren forblir den samme, men enten kan lyset slås av eller på.

De fleste kroniske sykdommer som diabetes, Alzheimers, angst, leddgikt, fedme, autoimmune sykdommer og til og med kreft, dealer med omstendigheter vi har innflytelse på.

 


Enkelte gener kan gjøre oss mer predisponerte for eksempelvis diabetes 2 eller hjertesykdom, men de avgjør ikke om de blir slik fordi genene kan endres.  Vi kan oppsøke en funksjonell lege som kan utføre en epigenisk undersøkelse og ellers teste markører for å se hvor balansert eller ubalansert kroppen er og hva vi trenger hjelp til.


 

Deretter kan man få profesjonell hjelp til å spise riktig, ta tilpassede kosttilskudd og rette opp i eventuelle ubalanser.  På den måten får vi en større innflytelse på om vi blir syke eller ikke.  Det lyder enkelt, men det er konklusjoner som trekkes ut fra epigenetisk forskning.

Medisiner gis av mange årsaker og i mange stadier av ulike sykdommer, men hva gjelder kroniske sykdommer, kan legemidler sjelden lege dem.  Det vet vi. Legemidler gis snarere palliativt for å forsøke å forlenge pasientenes liv, forbedre livskvaliteten og lindre sykdommen.  Vil man prøve å gjøre noe mer enn å lette symptomer, må man begynne å endre på det som er årsaken til at vi har blitt syke.

Symptomatisk behandling eller å lete etter grunnårsaken er to ulike måter å forholde seg til sykdom på.

 


Grunnen til hvorfor det synes som om man ikke interesserer seg nevneverdig for epigenetikk i legekretser, er fordi man er fokusert på å behandle symptomene framfor å finne årsaken til kronisk sykdom. Legemiddelindustrien er av forståelige grunner kun interessert i det som lar seg patentere. Endret kosthold, som ikke er patenterbart, er derfor ikke særlig lukrativt for deres virksomhet.


 

Det kan se ut som at konvensjonelle kreftforskere og til og med myndighetene ikke vil innse hvilken viktig rolle miljøet spiller i det som forårsaker kreft og andre kroniske sykdommer. Konsekvensen ville da være at man hadde måttet gjøre noe med det.  Myndighetenes ansvar er å beskytte allmenheten og påse at vi ikke blir utsatt for gifter eller at vi spiser mat som inneholder kjemikalier og som gjør oss syke.

 

Kreftfondet uinteresserte

Den offisielle kreftstatistikken som blir rapportert fra WHO og i Globocan, viser at kreft øker fra år til år i en alarmerende fart.   Annenhver mann og hver tredje kvinne forventes å bli rammet av kreft i løpet av livet. Dette er kalde fakta og det er på høy tid å gjøre noe med det.

Nye kjemikalier og gifter blir hvert år introdusert på markedet og finnes snart overalt – også i maten vi spiser.  Ingen synes å ha kontroll over hvor mye fremmende og skadelige emner vi får i oss, men vi må innse at når stoffene har kommet inne i våre kropper, vil de påvirke våre geners uttrykk og også DNA.

 


I disse dager finnes det tester som anvendes for å bedømme effekten av kjemikalier og gifter vi eksponeres for. Slike undersøkelser kan gjøres regelmessig innen funksjonell medisin.


 

At kjemikalier og gifter er årsaker til økte krefttilfeller, har man visst lenge.  En av mange forskningsstudier, «Effect of environmental chemicals on the genes and the gene expression”, publisert I NCBI 200+, bekrefter dette.

Med denne kunnskapen, er det lov å stille spørsmålet; hva gjør Cancerfonden for å bevisstgjøre mennesker om dette? Har man drevet kampanjer som hjelper mennesker å forebygge kreft eller stilt krav til myndighetene om å minske antall kjemikalier som introduseres i miljøet hvert år – kjemikalier som finnes i maten vi spiser?  Svaret er nei.  Hittil har man ikke vist noen spesiell interesse.  Innsamlede midler går for det meste til legemiddelindustrien og ikke til forebygging av kreft.

 


Konvensjonell genforskning vil gjerne ha oss til å tro at kreft er en genetisk sykdom, men sannheten er at kun 5-10 prosent av kreftsykdommer beror på genetisk arv og heller ikke disse tallene er skrevet i sten.


 

Kreftfondet informerer:

«I laboratorier verden over pågår det et intensivt søk etter mutasjoner (endrede gener) som kan forårsake arvelig kreft. Flere er identifisert, men mange gjenstår å finne.  Desto vanligere kreftsykdom er, desto flere arvelige former av den finnes.  Som oftest er arveligheten dominant»

 

Et slik konklusjon har medført at store summer brukes på ett prestisjefylt område innen genforskningen, men som ikke her ledet noe sted hva gjelder forebygging av kreft.

 

Funksjonell medisin og epigenetiske tester

Funksjonell medisin bruker blant annet epigenetiske tester for å finne de grunnleggende årsakene til at sykdom oppstår hos en person.  Den gir en veiledning om hvilke genuttrykk som er aktive eller sovende og hva som kan ha fått dem til å oppføre seg slik de gjør.

 


Funksjonell medisin fokuserer på å identifisere de omstendighetene vi utsettes for i miljøet og som kan få genene til å uttrykke seg på feil måte Deretter forsøker man å «lede» genene til å uttrykke seg på en spesiell måte som leder til optimal helse.


 

Det gjøres ved å bevisstgjøre klienten om hvordan han/hun kan avgifte kroppen gjennom eksempelvis reduserer gifter i husholdningen, i maten, i hygiene og skjønnhetsprodukter, forbedre næring – og hormonelle ubalanser, samt å finne hvilket kosthold som fungerer best for klienten.

 

Kan mat endre vårt DNA?

”Nutrigenomics” er en del av epigenetisk forskning som tar et steg videre og mer spesifikt undersøker hvordan vi reagerer på næringsmidler og bioaktive komponenter i maten. Med denne kunnskapen kan man senere modifisere kosten for å behandle eller forebygge visse sykdommer. Kunnskapen gjør det mulig for oss å kunne ta mer ansvar for helsen gjennom å spise riktig mat etter deres såkalte genotype.  Dette er et spennende område som åpner dørene for komplementære eller andre behandlinger som er individuelt tilpasset pasientens spesifikke epigenom.

Dette gir en helt ny dimensjon av hvordan man kan betrakte mat. Forskningen bekrefter at næringsemner kan anvendes terapeutisk. Våre gener reagerer ulikt på visse matvarer og med hjelp av epigenetikk kan vi lære oss hvilken mat som gjør oss godt og medvirke til å gjøre oss friske.

 


Betydningen av mat som medisin er noe som Hippokrates, medisinens far, erkjente for lenge siden.  Mat er medisin når den brukes på riktig vis. Matens betydning for å lege kroppen har man også kjennskap til innenfor kinesisk og ayurvedisk medisin.


 

Resonnementet virker logisk og støttes av vitenskapelig forskning i dag.  Dessverre har det hittil ikke nådd fram til legestanden, men det er på gang om enn i langsom fart.  Imidlertid er det vanskelig for dagens leger å ta seg tid til pasienten ettersom hver pasient har begrenset tid når de kommer til time.

Det er på tide at skolemedisinen begynner å utdanne leger i epigenetikk istedenfor å mer eller mindre fornekte at kostholdet kan gjør mennesker friske.  Kreftpasienter er et godt eksempel på at kosthold og visse kosttilskudd kan snu et sykdomsforløp eller medvirke til å gjøre en behandling mer effektiv og motvirke et redusert immunforsvar. Jeg er selv et levende eksempel på hvordan jeg ble frisk av kreft for 17 år siden uten operasjon, uten cellegift og stråling, men med blant annet en streng anti-kreftdiett.

 

Studier

Forskningsstudien”Effects of lifestyle intervention in BRCA1/2 mutation carriers on nutrition, BMI, and physical fitness (LIBRE study): study protocol for a randomized controlled trial” publisert i NCBI 2016 viser hvordan kosthold og fysisk aktivitet kan innvirke på arvelige brystkreftgener.  En annen studie: “Dietary Epigenetics in Cancer and Aging” utført av Trygve O. Tollefsbol, publicerad på NCBI 2014.

Et lag ledet av en professor i antropologi, Thom MacDade og hans team fra Northwestern University skriver i journalen, ”Proceedings of the National Academy of Sciences”, at DNA kan modifiseres av det miljøet et barn utsettes for i oppveksten.

 

Sluttord

Det betyr at den maten barn spiser og de gifter de utsettes for kanskje ikke påvirker dem der og da, men kan få konsekvenser senere i livet.  Sannsynligvis har gener epigenisk hukommelse som arves fra celle til celle når de reproduserer seg, ifølge Karl Ekwall, Karolinska Institutet i Stockholm.

Resultater av vitenskapelig forskning innen epigenetikk gir håp og gode argumenter til de som arbeider med integrert medisin og som daglig blir betvilt av konvensjonell medisin.

 

 

TV Helse informerer om alt innenfor helse, medisin, skjønnhet, kosthold og trening som kan ha betydning for deg og din livskvalitet. Vi vil gi deg gode råd og nyttige tips som kan bidra til at du blir i stand til å gjøre riktige valg i forhold til din egen helse.

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.