Å skifte fra sommertid til vintertid kan sammenlignes litt med å reise til land med en annen tidssone og med det jetlag.  Man føler seg surrete, trøtt, sløv og ukonsentrert.

Som regel er det større utfordringer med å reise mot øst –  det vil si når vi stiller klokka fram om våren.  Det er fordi man da skal sove når det føles som dag.  Nå i helgen reiser vi i en annen retning og kropp og hode skal omstille seg etter klokka som stilles en time tilbake.  Mange voksne sliter, men for ungene er det enda verre. For dem vil det føles som om at det er morgen en time tidligere enn hva urskiven viser – til  mange småbarnsforeldres fortvilelse.  Om ikke småen våkner tidlig nok fra før, så vil det føles enda tidligere nå!

Det er ikke bare de søte små og deres foresatte som protesterer på å stille klokken to ganger i året.   Også EU har fått nok av klokkestillingen. Det viser en spørreundersøkelse blant 4,6 millioner innbyggere i 28 medlemsland der 84 prosent av de spurte vil avskaffe klokkestillingen for godt.

Dette har fått president i Europakommisjonen, Jean-Claude Juncker, fått med seg – og nå ber han Parlamentet og Rådet om å gå med på at sommer-og vintertid blir en saga blott fra 2019.

 

Best med vintertid året rundt

En som håper klokkestillingen snart kan avvikles for godt, er søvnforsker ved Universitetet i Bergen, Ståle Pallesen. Til TV 2 sier han;

– Jeg håper det er en av de siste gangene vi gjør dette. Studier viser at folk får problemer med disse overgangene, og at man kan bruke en hel uke før man venner seg til endringen. B-mennesker ser ut til å få problemer med å endre til sommertid. Når vi nå endrer til vintertid, er det først og fremst a-mennesker og barnefamilier som sliter.

Pallesen mener at en permanent vintertid er foretrekke her til lands. – Fra et søvnhygienisk perspektiv så er lys om morgenen og mørke på kvelden det beste for alle.

 

6 «overgangstips»

Mens klokkestillingen diskuteres i høye bokstaver i  EU-parlamentet, kan småbarnsforeldre enn så lenge gjøre nytte av noen av disse tipsene:

  • Ha fokus på en fornuftig døgnrytme med faste våken- og sovetider i god tid før klokka skal stilles.  (Det er kanskje litt seint å si nå, men du må jo på`n igjen til våren)
  • Når klokken stilles, så følg den nye tiden fra dag 1. Det gjelder starten på dagen, formiddagslur, ettermiddagslur og sengetid.  Hvis du vet at det pleier å være vanskelig for barnet å takle klokkestillinger, kan du legge småen for natten til ny «normal tid» fra første dag og følge på med normale intervaller mellom sovestundene.
  • Våkner barnet aldeles for tidlig og er klar for en ny dag, kan du prøve å bysse det videre inn den neste søvnfasen med å vende det på siden 20-25 minutter innen du vet at barnet vil våkne.  På den måten kan du lykkes med å bryte mønsteret på et mer ubevisst plan.
  • Går døgnrytmen fullstendig i ball, kan det være verdt å prøve å hold ungene litt lenger oppe og utsette dem for mest mulig lys om kvelden slik at døgnrytmen forsinkes noe.
  • Du kan også forsøke å justere barnets søvnrytme ved å forsøke å flytte barnets søvnrytme et kvarter fram hver dag,
  • Vær tålmodig! Klarer du å holde fast i rutinene, vil overgangen til vintertid løse seg innen en uke.

Stor forskjell på A- og B-mennesker

A-mennesker har i likhet med små barn – vanskelig med å omstille seg til vintertid.

Er du A-menneske, spretter du ut av sengen om morgenen samtidig som hanen galer mens om kvelden er du i «koma» like etter 21-nyhetene.  A-menneskenes søvnmønster er meget fastlagt – og det er nettopp de som vil ligge søvnløse denne helgen da klokka skal stilles tilbake.

B-menneskene er langt mer fleksible i deres døgnrytme fordi de har et indre døgnur på 25 timer.  A menneskenes indre døgnur har derimot kun 23 timer og dermed  får de langt større utfordringer med å endre på søvnrytmen.

 

Påvirker helsen

Når det blir kluss i døgnrytmen merkes det på helsen.

-For at våres fysiologi skal fungere optimalt, må vi ha orden på døgnrytmen fordi det er den som styrer alle de fysiologiske tingene i kroppen. Det er også derfor at det beste søvnrådet er å ha regelmessige sovetider året rundt, sier den danske søvnforskeren Mikael Rasmussen og legger til at nettopp A-menneskene er de som har best helse på grunn av de «bare mååå» ha regelmessig sovetid.

– Men, når vi går over til vintertid, sliter A-menneskene. De blir ofte plaget med humørsvingninger og stresslignende symptomer fordi det er vanskelig for dem å justere sitt indre ur, sier søvnforskeren.  B-menneskene derimot priser seg dermed lykkelige over den ekstra timen !

 

Idé fra 1700-tallet

Sommertid ble foreslått av Benjamin Franklin i 1784, men det var først i 1916 at Tyskland og Storbritannia begynte å stille klokken til sommer og vintertid. Da var det krig, og tanken var å spare strøm ved å sørge for en time mer lys om kvelden.

I Norge har vi hatt sommertid i flere perioder. Først i 1916. Deretter under krigen. Fra 1940 til 1942 gikk klokken etter sommertid også om vinteren. Siden 1980 har vi hatt sommertid fra den siste søndagen i mars til den siste søndagen i oktober.

PS: Hvilken vei skulle klokken stilles igjen? En enkel huskeregel er at om vinteren setter vi hagemøblene tilbake, mens på våren setter vi dem fram!

 

 

TV Helse informerer om alt innenfor helse, medisin, skjønnhet, kosthold og trening som kan ha betydning for deg og din livskvalitet. Vi vil gi deg gode råd og nyttige tips som kan bidra til at du blir i stand til å gjøre riktige valg i forhold til din egen helse.

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.