Er du dyktig på å innbille deg selv at du ikke gjør husarbeid før du finner det for godt? At forklaringen din er at du bare ikke er typen som ikke flyr rundt med vaskefilla i alle kriker og kroker, mens sannheten er at hater støvet i krokene, hater kleshaugen som vokser og oppvaskmaskinen som skulle vært tømt? Du prokrastinerer.  Sofistikert ord, som betyr å utsette ting…!

De fleste av oss har oppgaver som skulle, måtte og burde ha vært gjort, men som blir liggende.  Å se nærmere på årsakene til dette, kan være en lærerik og interessant kilde til selvinnsikt.

For det første: det er du som velger å ikke gjøre oppgaven. Om noen spør deg om du har gjort det, svarer du kanskje “jeg har ikke fått gjort den ennå”, men det er altså du som har valgt å ikke gjøre den ennå. Dersom du har andre gjøremål med høyere prioritet som du har fått unna, er det et for så vidt greit at noe mindre viktig har måttet vike.

For det andre: undersøk om det finnes likheter mellom de oppgavene du stadig skyver foran deg. Hva er det med denne typen oppgaver du ikke liker? Er du redd for å ikke mestre dem? Liker du rett og slett ikke å utføre dem?  Hvis du forstår hvorfor du skyver oppgavene foran deg, kan det bli enklere å komme i gang.

 

SE OGSÅ: HVERDAGSPSYKOLOGI  –  Enkle råd for stresshåndtering

 

Maria Rygge, tobarnsmamma og digitalnomade som nylig har flyttet til Vietnam der hun hjelper andre å lykkes med salg på nett, kan mye om prokrastinering både på jobb og hjemme.

Maria Rygge (FOTO: Heidi Dokter)

-Min erfaring er at jenter/kvinner er strengere med seg selv enn menn. Jeg tenker at en av årsakene til dette kan være at kvinner i større grad er oppdratt med et sosialt ansvar, ansvar for familie, hjem og fellesskap. Kvinner tenker oftere at det er vår feil, mens menn legger skylden på andre, sier Maria Rygge.

-Når vi prokrastinerer over lengre tid, kan mange kvinner ende med å stemple seg selv som udugelige. Det gjør det selvfølgelig enda vanskeligere å komme i gang med det vi utsetter! Mange bruker mye tid og energi på å ha dårlig samvittighet. Dessuten; når vi prokrastinerer, er vi også ofte lite produktive. Vi gjør alle mulige tenkelige «dilleting» framfor det for det vi egentlig skal, og mens vi gruer oss får vi ofte heller ikke gjort andre viktige ting, forklarer Maria til TV-helse.

-De fleste av oss har enkelte oppgaver som vi er pålagt eller har ansvar for og som vi ikke liker så veldig godt, og da kan det være fristende å utsette dem, sier Maria og viser til Tony Robbins, kjent amerikansk coach og forfatter.

– I følge Robbins, er det kun to ting som driver oss. Nummer en;  jakten på tilfredsstillelse og nummer to ;  frykten for smerte/ubehag. Hvis ubehaget ved å gjøre en oppgave føles større enn tilfredsstillelsen ved å ha fullført den, er det lett å prokrastinere.  I det ligger den basale forklaringen som passer for alle, sier Maria som mener at bevisste mennesker prokrastinerer mindre enn andre.

-Med bevisst mener jeg at du er oppmerksom på hva du tenker og hvordan du reagerer på ulike situasjoner. Dvs at du vet at du kan velge reaksjon uavhengig av hva som skjer, sier hun og gir et kurant eksempel.

– Hvis du mister jobben kan du velge å føle deg som et offer og tro at verden skal gå under når du ikke får lønn hver måned eller du kan se på det som en mulighet til å finne ut hva du virkelig har lyst til å holde på med.  Bevisste mennesker vil ta seg selv i fristelsen til å utsette, eller i alle fall bli klar over det etter å ha utsatt en stund. De vil være i stand til å se på situasjonen utenfra og velge andre måter å løse «problemet» på.

-Jeg tror også at mennesker som har lav selvfølelse er mer engstelig for å gjøre feil og dermed ha en større tendens til å prokrastinere fordi vi utsetter gjerne oppgaver som vi føler vi ikke mestrer. Vi er flaue for å spørre om hjelp og ikke minst vettskremte for å levere et resultat som ikke er bra nok.  Dermed sitter vi fast i en kaskade av bortforklaringer og utsettelser.

-Å ikke ha lysst til å gjøre det vi skal, er en hyppig årsak til prokrastinering i jobbsammenheng. Dette henger ofte sammen med at vi synes arbeidsoppgaven er for enkel og dermed kjedelig eller at vi har gjort oppgaven så mange ganger før at vi nesten kaster opp på tanken om å gjøre den igjen. Og for ikke å glemme arbeidsoppgavene som er store og uoversiktlige at vi ikke helt hvor vi skal begynne eller ikke har den fjerneste anelse om hvordan vi skal løse dem. Da er veien til andre sysler hyperkort. Dette er i alle fall noe jeg ser mye av hos gründerkundene mine, sier Maria.

Maria mener selv at hun utsatte mye mer i perioden da hun selv slet med selvfølelsen og var usikker på om hun gjorde en god jobb.

Maria Rygge har tips mot prokrastinering

– Nå er jeg flinkere til å få ting gjort, og også bedre til å ta fullstendig pause. Selv om det selvfølgelig er noen områder jeg vet at jeg fortsatt utsetter på.

 

– Kjennetegn på prokrastinering?

 

– De fleste av oss rømmer mentalt bort fra det vi skal gjøre. Rømmingen kan være at vi reloader Facebook og håper det skal skje noe, sjekker mailen før ørtende gang, henter en kopp kaffe, tar en røyk eller begynner å planlegge en haug av andre ting. Det er ikke sikkert vi engang er bevisst at vi ”på rømmen” fra noe. Det betyr at vi vel egentlig prokrastinerer mer eller mindre hele tiden. Som oftest svært bevisst, men også ubevisst, sier Maria Rygge.

 

Marias  tips til å slutte med prokrastinering:

  • Bli bevisst. Hør etter hva du sier til deg selv (tenker). Kjenn etter hva følelsene dine sier om oppgaven du har foran deg.
  • Finn ut hvorfor du utsetter. Spør deg selv om du a) ikke liker den eller b) ikke føler du mestrer den, eller andre årsaker.
  • Spør deg selv om du kan kvitte deg med oppgaven på noen måte.
  • Noen oppgaver «forsvinner» av seg selv hvis de går over en frist. Er dette en slik oppgave? Er det OK å la den «forsvinne»?
  • Kan du delegere oppgaven til noen andre?
  • Hvis du må gjøre oppgaven, må du endre din innstilling!
  • Liker du å høre på musikk, sett på favorittsangen på full guffe eller noe annet som får deg i godt humør og gå i gang!
  • Har du sittet stille på stolen din for lenge, reis deg opp og strekk deg, dans litt eller stå på hendene (min personlige favoritt for å få i gang blodomløpet).
  • Si til deg selv at du bare skal jobbe med oppgaven i 15 minutter, så skal du ha pause. Ofte vil du ha kommet så godt i gang etter 15 min at du ikke trenger pause. Men dersom du lider, ta pause. Og jobb så med oppgaven i 15 minutters bolker til du er ferdig.
  • Er du ekstrovert? Dvs at du tenker best når du snakker med andre? Våg å be en kollega om hjelp. Ofte ser du nytt på saken bare ved å fortelle om den til noen, og det blir lettere å komme i gang. Eller kanskje den andre personen kan bidra til en morsommere løsning.
  • Ta fram papir og blyant og skriv ned hvilke små ting (steg) du må gjøre for å komme gjennom oppgaven. Det kan være lettere å komme i gang når du har et bilde av alle de små tingene du må gjøre. Evt bestem deg for å gjøre en liten del hver dag, eller hver time e.l.
  • Hvis du er redd for å mislykkes; tenk tilbake til lignende situasjoner du har taklet, eller andre problemer/oppgaver du har løst på en god måte. Si til deg selv at dette fikser du! Gjerne høyt og foran speilet!

 

 

 

Ordet prokrastinering er dannet av de latinske ordene pro, som betyr for og crastinus ”Det som angår morgendagen”.  Begrepet er et uttrykk innen psykologien som innebærer framskyving eler unnvikelse av en handling som skal avsluttes.  Prokrastinering er særlig vanlig i yrkesgrupper og blant studenter som har oppgaver med lang tidsfrist og stor frihet til å planlegge sin egen tid.

Typologi ved prokrastinering

Dr. Linda Sapidin som jobber aktivt med prokrastinering, har laget denne typologien av personer som helst skyver ting foran seg.

*Perfeksjonisme: Du er redd for å begynne på noe fordi du frykter at du ikke gjør det godt nok.

*Dagdrømming: Du er mer opptatt av grandiose planer enn realisme og målet blir uklart.

*Bekymringer: Du er bekymret for at alt du setter i gang vil gå galt, du har liten tro på deg selv.

*Krisemaksimering: Du liker å jobbe opp mot tidsfrister det gir spenning og adrenalin-kick.

*Passiv aggresivitet: Du sier ja, men mener nei og blir forbannet over å få instruksjoner eller oppgaver.

*Overyting: Du arbeider alltid med noe og gjør noe hele tiden mer arbeid enn du må gjøre. Du mangler fokus.

 

 

 

TV Helse informerer om alt innenfor helse, medisin, skjønnhet, kosthold og trening som kan ha betydning for deg og din livskvalitet. Vi vil gi deg gode råd og nyttige tips som kan bidra til at du blir i stand til å gjøre riktige valg i forhold til din egen helse.

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.