– Vi aner ikke hva vi gjør med pasientene når vi kombinerer mange legemidler til eldre. Eldre mennesker tåler medisiner dårligere og opplever flere bivirkninger.  Tidligere i år fikk vi en pasient som tok 20 ulike medisiner i døgnet.  Dette er totalt uforsvarlig, sier Pernille Bruusgaard til TV-helse.

-Polyfarmasi er skummelt, kostbart og unødvendig og jeg akter ikke å tie om det som foregår i stor skala i eldreomsorgen, sier sykehjemsoverlegen på Bekkelagshjemmet i Oslo, drevet av Kirkens Bymisjon.  I flere år har hun engasjert seg for å få ned medisinbruken hos eldre.

 

For sikkerhets skyld

Pernille Bruusgaard (FOTO: Privat)

Behandling av en sykdom kan forverre en annen. Pasienter får nye medisiner mot bivirkninger av andre medisiner. Tilstander behandles «for sikkerhets skyld».  85 åringen behandles hos fastlegen, diverse spesialister, av legevaktlege, sykehjemslege og i sykehus. Hver sykdom har sitt behandlingsregime, og hver spesialist behandler «sin» sykdom. Ingen påtar seg totalansvaret og ser hvilken pillehaug som bygger seg opp over tid.   Den ene medisinen slår effekten ut av et medikament og i verste fall kan pillehaugen ende opp i en dødelig cocktail.  De gamle aner sjelden hva pillene heter og hvilken nytte de har eller når de skal tas. De tar medisinene som kommer i en «rull» uten å protestere. Legemiddelindustrien gnir seg i hendene. Slendrian og unnfallenhet blir det penger av.

-De eldre vet ikke hva som er vanndrivende eller hva som er blodfortynnende. Hva hvis de ramler og slår seg? Da skal de kanskje ikke ta blodfortynnende, men hvordan skal de vite det?  Hva om den gamle er dehydrert? Da skal han ikke ha vanndrivende, men hvordan skal pasienten vite dette?  Og hva med sterke smertestillende? Det hender at det blir gitt smertestillende i årevis etter en hofte-operasjon!  -Legene følger ikke med, sier sykehjemsoverlegen oppgitt.  Hun er skuffet over sin egen stand som ikke undersøker nok aktivt hvordan medisinene virker på pasienten, og om de faktisk trenger dem.

 

Pilleomsorg

Pernille Bruusgaard forteller om pasienten som kom til Bekkelagshjemmet i sommer. Med seg hadde hun «oppskriften på en god dag»; 20 medisiner.

-Det er det verste medisin-regimet jeg noensinne har sett.  En medisin skulle tas en halvtime før mat, en annen sammen med mat, andre ikke samtidig, men innimellom eller det skulle gå tre timer. De andre skulle tas før frokost eller like før leggetid.  Pleierne brukte all tid på piller mens pasienten ble sittende der.  Ingen lurte på hvordan hun hadde det fordi det eneste som var viktig, var medisinene hun skulle ha i seg til riktig tid.  Den gamle kunne sitte der med gråten i halsen og hovne bein, men det var det ingen som fikk med seg.  Det er forferdelig.  Hvordan kan mine kollegaer mene at 20 medisiner er bra for noen? Ikke engang den friskeste eller mest oppegående person ville tålt det, tordner Pernille.

 

Dynger på

Legene tar sjelden bort medisiner, men klatter på nye uten å undersøke utvalget i dosetten.

-Gamle mennesker tåler medisiner dårligere og får oftere bivirkninger.  Det er ikke alltid legene vet om det er sykdom eller bivirkninger de behandler. Pasientene blir stående i årevis på medisiner som er ment mot akutt sykdom eller medisiner som er ment forebyggende mot hjerneslag, urinveisinfeksjon eller brudd. Legemiddelindustrien er en sterk pådriver og tjener godt på forebyggende behandling, uten dokumentert effekt. I tillegg behandles pasientene mot sine aktuelle sykdommer og symptomer som kronisk lungesykdom, gikt, diabetes, hjertesykdommer, psykiatriske og nevrologiske sykdommer, smerter og forstoppelse. Slik blir medisinlistene lange.  I Norge brukte vi medisiner for 27 milliarder kroner i 2017.  Til tross for at personer over 65 år bare utgjør omtrent 15 prosent av befolkningen, brukes mer enn halvparten av alle legemidler av pasienter i denne aldersgruppen.   Sykehjemspasienter bruker gjennomsnittlig 7-8 ulike medisiner daglig på landsbasis. Med kort forventet levetid, må målet med behandlingen være at den siste tiden blir best mulig.

 

Tatt grep

På Bekkelagshjemmet har de tatt et oppgjør med ukulturen på medisinrommet. «Pillerullen» blir grundig vurdert og ofte mer enn halvert ganske raskt. I sykehjemmet der Pernille jobber, bruker pasientene i gjennomsnitt 2-3 ulike medisiner daglig.

Pernille forklarer at når nye pasienter flytter inn på Bekkelagshjemmet, inviteres de pårørende til en tverrfaglig innkomstsamtale. Her får de komme med sine bekymringer, utveksle informasjon for på den måten oppnå gjensidig tillit og realistiske forventninger til forelderens eller ektefelles videre sykdomsforløp. I samarbeid med pasient, personale og pårørende, snakker man om medisinene vedkommende måtte ha med seg til sykehjemmet. Kan noen av medisinene forsterke plagene? Er pasienten symptomfri fordi medisinene virker eller fordi tilstanden er gått over? Er det riktig å fortsette den forebyggende behandlingen når pasienten plages av bivirkninger eller har kort tid igjen å leve?

-De pårørende ønsker i økende grad opprydding og reduksjon i sin kjæres store medisinforbruk, sier Pernille fornøyd.  Det hjelper å snakke sak i media og Pernille kommer til å fortsette inn i de politiske korridorer og er allerede i dialog med Eldreminister Åse Michaelsen, i en god allianse.

-Eldreomsorgen er en bransje med knapphet på ressurser. Et viktig spørsmål er da hva pleierne bør bruke tiden til.  Spesielt på sykehjem der mange er veldig skrøpelige når de kommer og har forventet kort levetid.  Jeg har sett mange bruke halve arbeidsdagen på medisinrommet og resten av arbeidsdagen til å putte medisinene i pasienten. Gjør dette pasientene bedre? Hvordan kan noen tro at 12 piller om dagen gjør hverdagen bedre for et skrøpelig gammelt menneske med stort pleiebehov?  Det pasientene trenger mere av er god omsorg, nærhet, aktivisering og trygghet, bli sett og hørt og snakket med. Vi vet hva som virker, men bruker likevel mange ressurser på tabletter som ikke har noen betydning for pasientens velvære, sukker sykehjemsoverlegen.

 

Flere hundre årsverk

Pernille forlater somatikken et øyeblikk og hengir seg til matematikken.   Omsorg er stykkpriser og regnestykker.

-27 milliarder kroner brukte vi i Norge på medisiner i 2017, hvorav de over 65 år bruker mer enn halvparten.  Det vil si 13 milliarder kroner i året på medisiner til eldre. På Bekkelagshjemmet brukes det en tredjedel sammenlignet med andre sykehjem.  Følger flere vår modell, der vi aktivt undersøker medisinenes effekt og fjerner det som ikke virker, er det plutselig flere milliarder kroner som kan brukes på god og virkningsfull behandling! At pasientene får skiftet bleie når det trengs, de får hjelp til å spise, hjelp til å dusje, ro og hygge rundt matbordet, fokus på mat og kos. De slipper å måtte vekkes opp to timer tidligere fordi de skal ta medisin før de kan gå på brødskiva.  Det blir en annen stemning.  Det blir omsorg.  Eldreomsorg med fokus på den enkeltes behov, sier Pernille og blir myk i stemmen. Puls og temperatur stiger imidlertid fort når vi fortsetter å snakke om virkeligheten i norske sykehjem og eksempler på manglende kontroll og rutiner.

 

Totalansvar

-Det var denne pasienten som fikk 20 medisiner da, sier hun og tar sats;

-Pasienten hadde nettopp fått en legemiddelgjennomgang av en farmasøyt på Ullevål sykehus som klarerte cocktailen!   Det er jo garantert at i denne mengden vil det være interaksjoner (legemidler som virker mot hverandre / ikke bør brukes sammen) Alle som jobber i helsevesenet vet at en slik pillecocktail er fullstendig ufornuftig og i verste fall farlig, men ingen hever stemmen. Respekten for det andre bestemmer, er større enn motet til å si ifra.

– Hvis du kunne bestemme, hva da?

–  Vi må få i gang journalsystemer som krever at når en lege prøver å legge til nummer x medisin, så skal varsellamper ringe og en totalvurdering kreves.   Etter fem medisiner for eksempel, så kommer det opp et varsel hos legen som i klartekst sier; «nå er du ansvarlig for den totale medisineringen – indikasjoner og interaksjoner må dokumenteres!»  Jeg ønsker meg retningslinjer der legene har ansvar for totalen.    Fokus, tid og penger må flyttes fra medisinene til pasientene i sykehjem. Pleie, omsorg og lindring må bli det viktigste. Det må bli slutt på å overmedisinere gamle pasienter med tonnevis av piller daglig. Det maskerer pasientenes egentlige utfordringer, forringer livskvalitet, påfører sykdom og i verste fall død.

 


Dødelige bivirkninger

Peter C. Gøtzsche

– Vi lever i en verden som er så overdiagnostisert og overbehandlet at våre legemidler i høy-inntektsland er den tredje hyppigste dødsårsak, etter hjertesykdom og kreft, skriver Peter C. Gøtzsche, professor og direktør for Det nordiske Cochrane senteret ved Rigshospitalet i København, i en e-post til Dagbladet.   I et annet innlegg i BMJ skriver Gøtzsche at enormt mange dødsfall skyldes bruk av NSAIDs ( eks. Ibuprofen og Voltarol)  Dødsfallene skjer hovedsakelig på grunn av blødende magesår og hjerteinfarkt.  De fleste av dem som dør, kunne greid seg fint uten medisinen eller ved å ta Paracetamol. Tanken om at NSAIDs har en antiinflammatorisk effekt, har blitt motbevist i placebokontrollerte studier, skriver han i innlegget. Han viser til at flere uavhengige studier i Europa og Nord-Amerika har påvist dette.



 

Dør av feilbruk

Legemiddelverkets årlige bivirkningsrapport viser rundt 155 dødelige bivirkninger hvert år. Men det dør langt flere av feil legemiddelbruk enn dette.

Legemiddelverket regner med at om lag 1500 dør av feil bruk av legemidler hvert år mens Legemiddelindustrien (LMI) skriver i sin årsrapport for 2015 at hvert år dør det opptil 2000 mennesker på grunn av feil medisinbruk.

Personer over 65 år utgjør 15 prosent av befolkningen i Norge, men de står for halvparten av den samlede legemiddelbruken.

570 000 nordmenn over 65 år fikk i 2017 utlevert 5 eller flere legemidler på resept. Det er altså 65 prosent av de eldre som brukte minst 5 legemidler i løpet av året.

Av disse brukte 236 000 10 eller flere legemidler og av disse igjen bruker 76 000 15 eller flere.

5-10 prosent av alle akutt-innleggelser på norske sykehus skyldes legemiddelfeil.

Kilde: FHI og Legemiddelverket


 

 

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

1 KOMMENTAR

  1. Jeg husker dette ble tatt opp som et stort problem da jeg studerte til å bli sykepleier for drøye 25 år siden. Det virker jomen ikke som man har kommet en tøddel nærmere å løse det.

    Men det er jo ikke så rart. Tenk alle pengene legemiddelindustrien ville gått glipp av hvis denne pasientgruppen skulle slutte å være megakonsumenter av deres produkter?

    Og dessuten: de skal jo dø snart uansett…

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.