Andelen nærsynte er 2–3 prosent hos nålevende jegere og sankere, mens den i industrialiserte land kan ligge på 30–40 prosent, og i enkelte land enda høyere og hvor flertallet av barna må bruke briller. Skyldes dette dårlige gener eller finnes årsakene i vår kultur og livsstil?

Andelen nærsynte har økt i alle industrialiserte områder, men mer i enkelte regioner. Ett område som i denne sammenhengen utmerker seg negativt, finnes øst i Asia hvor andelen av nærsynthet har økt raskt de siste 50-60 årene. I byområder i disse landene er 80-90 prosent av barn som fullfører videregående skole nærsynte. I Kina har andelen økt fra 10-20 prosent til opp mot 90 prosent av tenåringer og unge voksne i dag. I Europa og USA ligger det på omtrent 50%, noe som er en dobling i løpet av de siste 50 år.

 

Hvis ikke nærsynthet korrigeres fullt ut, kan det bli en viktig årsak til synssvekkelse.

Flere hypoteser

Ifølge én hypotese utvikles nærsynthet fordi ”genetisk sårbare” barn  leser og bruker øynene mye på nærarbeid i oppveksten. Når man leser fokuserer man på omtrent samme avstand over lengre tid, noe øynene ikke er tilpasset. Barn i mange land bruker stadig mer tid foran datamaskin, nettbrett og mobiltelefon. Nærlesing fører til økt vekst av øyet slik at innkommende lys fokuseres foran og ikke på netthinna. Dette er trolig en korrekt, men ufullstendig forklaring.

En annen hypotese er at nærsynthet utvikles fordi barn spiser høyglykemisk mat, og at dette fører til for stor øyevekst stimulert av forhøyet insulinpåvirkning.

(FOTO: AdobeStock)

Dagslys

I stedet for hypotesene om at nærsynthet skyldes for mye lesing og nærfokus eller høyglykemisk mat, har en ny hypotese kommet i fokus: En hypotese om at barn og unge tilbringer stadig mer tid inne, og mangel på dagslys bidrar til nærsynthet. Grunnen er at den økte lysintensiteten utendørs øker frigjøringa av signalstoffet dopamin i netthinnen. Dopamin reduserer øyets vekst. Ved lite dagslys blir det frigjort mindre dopamin, slik at øyet vokser for mye. Dette er også en hypotese som kan passes inn i en evolusjonær tilnærming. Et liv som jeger og sanker medfører per definisjon et liv utendørs, så dette er nok et område der vi har fjernet oss fra menneskets opprinnelige livsstil. Mangel på dagslys har i faglitteraturen bedre støtte som medvirkende årsak til utvikling av nærsynthet enn høyglykemisk kosthold og insulinresistens.

Også andre faktorer er diskutert i faglitteraturen, som luftforurensning, befolkningstetthet, påvirkninger i svangerskapet, fødselsrekkefølge, når på året man er født og helseforhold i oppveksten. Ingen av disse faktorene kan imidlertid forklare like mye som eksponering for dagslys kan.

 

 

Tekst: Iver Mysterud Bearbeidet av Birthe Storaker

Kilde: Helsemagasinet nr 2/2018, Iver Mysterud; Nærsynthet både genetisk og miljøbestemt

 

 

 

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.