To av tre unge kvinner i Oslo har kronisk jod-mangel. Ved en graviditet kan mangelen ramme barnet i dets tidlige utvikling. I 2016 kom Ernæringsrådet med en rapport om kritisk jodstatus i Norge. Det ble påpekt et akutt behov for tiltak, men så langt er det ikke iverksatt noe konkret.

-Spiser du ikke fisk, får du struma!  Hvem i dagens besteforeldregenerasjon har vel hørt denne formaningen ved middagsbordet når geipen hang på tredje knappehull fordi det stod fisk på menyen?  Men, det var ingen tom trussel. Frem til 1950-tallet var alvorlig jodmangel svært utbredt i Norge. Saltvannsfisk inneholdt mye jod, men i innlandet var det dårlig tilgang på dette, noe som medførte at mange fikk struma.  På enkelte steder på Østlandet stod det virkelig ille til.  Her hadde opp mot 80 prosent av innbyggerne alvorlig mangel på jod. Unormalt mange kvinner utviklet struma og mange barn ble født mentalt tilbakestående.

 

Det glemte sporstoffet

 

Strauma (FOTO: AdobeStock)

På midten av 50-tallet begynte man å tilsette jod eller taremel i kraftfòret til melkekyr. Tiltaket var først og fremst tiltenkt som et tilskudd til dyrevelferden, men også for at melk og meieriprodukter kunne bli en viktig kilde til jod i norsk kosthold. Struma ble nå så godt som borte i befolkningen, men det ble også fokuset på det lille sporelementet. Siden krigen har jodstatus i den norske befolkningen i liten grad blitt kartlagt. Det til tross for at WHO anbefaler at myndighetene kontinuerlig overvåker om befolkningen får i seg nok jod og at det finnes gode strategier for å sikre et tilstrekkelig inntak av sporstoffet. I Norge er ikke denne overvåkingen etablert ennå, fordi det har vært konkludert med at nordmenn har fått i seg nok.

 

Urovekkende tall

Konklusjonen er kun en konklusjon og ikke et bilde av virkeligheten. Sporelementet har i realiteten vært glemt inntil myndighetene gjorde målinger i 2016 og fikk en real kalddusj.   En undersøkelse av 804 gravide og 175 ammende mødre (18-44år) i Oslo i 2016, målte lave konsentrasjoner av jod hos 74% av de gravide og 55% av de som ammet.  Nå gikk alarmen for fult.

– Resultater fra Mor barn-undersøkelsen i Norge viser at lav jodstatus kan få konsekvenser for barnets mentale utvikling.  Dersom mor har dårlig jodstatus under graviditeten, kan hun få barn med dårligere lese- og skriveferdigheter, sa forsker Sigrun Henjum ved OsloMet, tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus, til TV 2 tidligere i år.

Forskerne ved OsloMet har undersøkt urinen til 300 kvinner i alderen 19 til 29 år i Oslo.  Funnene viser at to tredeler av kvinnene har lavere jodstatus enn det som anbefales.

-Det er urovekkende med tanke på at dette er en gruppe hvor mange innen fem til ti år vil ønske å bli gravide, sier Henjum.

 

Livsnødvendig sporstoff

Jod er et sporstoff som er helt nødvendig for produksjon av skjoldbruskkjertelhormonene tyroksin (T4) og trijodtyronin (T3) som er viktige for kroppens energiomsetning, det vil si stoffskiftet. Jod er også viktig for vekst og utvikling av blant annet hjernen og nervesystemet og vi trenger bare litt jod for å fungere optimalt, men den lille mengden er til gjengjeld veldig viktig.

For lite jod kan gi struma og laft stoffskifte (hypothyriose), men for mye er også skadelig og kan gi høyt stoffskifte (hyperthyriose).  Et av symptomene på lavt (og høyt) stoffskifte, er struma, en hevelse på halsen. Struma er et uttrykk for at kroppen strever med å lage nok skjoldkjertelhormoner og forsøker å kompensere ved at kjertelen vokser og kan bli stor som en grapefrukt.

Både for høyt og for lavt jodinntak er helseskadelig, men det er lavt inntak som er hovedproblemet på verdensbasis. WHO anslår at 2 milliarder mennesker har jodmangel, og at denne mangelen er den største årsaken til hjerneskader.

 

Tilskudd nødvendig

Har du en sannsynlig jodmangel, bør du undersøke skjoldkjertelhormoner og stoffskiftet gjennom blodprøver hos fastlegen. Urin samlet fra ett døgn kan også brukes til å vurdere jodnivået (døgndiurese).

Er du gravid eller ammer og ikke får i deg tilstrekkelig med kumelk, yoghurt eller hvit saltvannsfisk, anbefales det å ta et daglig kosttilskudd med 150 mikrogram jod daglig. Kvinner i fruktbar alder som ikke spiser jodrik mat, bør ta daglig tilskudd med 100 mikrogram jod i form av dråper. Hvit fisk er den beste kilden til jod og inneholder om lag 40 til 90 mikrogram per 100 gram.  Helsedirektoratet anbefaler et ukentlig inntak av fisk på 300 til 450 gram, hvorav minst 200 gram skal være fet fisk. (saken fortsetter under bildet)

(FOTO: Pixabay)

I mange land er jodberiket bordsalt en god kilde til jod, men i Norge er det kun lov å tilsette 500 mikrogram jod per 100 gram salt. Lavt jodinnhold i salt, i tillegg til at det jobbes med å redusere bruk av salt i befolkningen, gjør at salt ikke er en god kilde til jod.

Til sammenligning tilsetter svenskene 10 ganger større doser jod i saltet. Også i Finland og Danmark er berikingen høyere. Danmark er også et blant mange land der det er påbudt for bakere å bruke jodberiket salt i brøddeigen for å sikre at danskene skal få dekket jodbehovet.

 

 


Fakta om jod

Jod er et grunnstoff som har viktige funksjoner i kroppen og ble oppdaget av franskmannen Bernard Courtois i 1811 og fikk navnet jod fra det greske ioeides, som betyr fiolettfarget, etter fargen på joddampen. Jod finnes ikke naturlig i ren form, men opptrer som jodsalter

Jod er nødvendig for at kroppen skal kunne lage thyroid-hormonene trijodtyronin (T3) og tyroxin (T4). Hormonene lages i skjoldbruskkjertelen (thyroidea). Disse hormonene regulerer menneskets stoffskifte, og hos barn er hormonene viktige for normal vekst og utviklingen av sentralnervesystemet.

Det anbefalte inntaket av jod for barn fra 10-års alder og voksne er 150 mikrogram per dag. Anbefalingene er noe lavere for barn og noe høyere for gravide og ammende kvinner. Inntak over 600 mikrogram per dag anbefales ikke.

Kilde: Helsedirektoratet


 


Så mye jod trenger du

Med en så viktig funksjon for barns mentale utvikling, kunne man blir fristet til å tro at vi trenger store mengder jod for å fungere, men slik er det ikke.   Myndighetene anbefaler et dagsinntak på 150 mikrogram for barn over 10 år.  Til sammenligning skal vi ha mer enn 100 milligram av natrium, kalium, magnesium og fosfor – det vil si opp mot 1000 ganger så mye

  • 1 år: 70 µg (mikrogram)

  • 2-5 år: 90 µg

  • 6-9 år: 120 µg

  • Over 10 år: 150 µg

  • Gravide: 175 µg

  • Ammende: 200 µg


 

 

TV Helse informerer om alt innenfor helse, medisin, skjønnhet, kosthold og trening som kan ha betydning for deg og din livskvalitet. Vi vil gi deg gode råd og nyttige tips som kan bidra til at du blir i stand til å gjøre riktige valg i forhold til din egen helse.

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.