Urmennesket hadde ikke behov for å kunne om biorytmer. Når han ble sulten, spente han buen og gikk han på jakt. Når han ble trøtt, la han seg til å sove. Urmennesket levde instinktivt i pakt med biorytmene uten å tenke over det eller kjenne til begrepet.

I 1729 begynte den franske astronomen Jean Jacques d`Ortous di Mairan  å interessere seg for biorytmer ved å studere bevegelsene i plantene når de ville «sove». Di Marain fant på å sette mimosablomster i en mørk hule med konstant lys og temperatur over tid. Mimosaplanten senker bladene om kvelden og strekker dem ut igjen om morgenen.

Dette fortsatte plantene med i flere uker som om de stod ute i konstant lys og temperatur. Men etter hvert begynte bevegelsene gradvis å avta inntil de forsvant. Andre forskere oppdaget at dersom de satte mimosaplanten i konstant mørke eller konstant lys, så kom døgnsvingningene etter hvert i utakt med jorddøgnet. Siden den gang har forskere funnet slike «indre rytmer» overalt – både i plante- så vel som i dyreverdenen.

I 1935 eksploderte interessen så til de grader for biologiske rytmer at man i Roneby i Sverige dannet «International Society for Chronobiology». I dette fora møtes forskere fra hele verden for å utveksle nye tanker og erfaringer om fenomenet, biorytmer, som er viktigere enn du tror!

 

Dine og mine biorytmer

Biorytmer er naturlige svingninger som varierer hele tiden ei en bestemt syklus (antall dager). De kalles primære biorytmer og starter allerede ved fødselen.

Din og min biorytme forteller oss om hvordan vi har det og har en tendens til å ta det. Ut fra biorytmene kan det forklares hvordan vi enkelte dager ikke greier å tenke to tanker samtidig, er totalt blottet for energi og ikke er så gode å ha med å gjøre, mens vi andre dager er uovervinnelige, er i kjempehumør eller går løs på store fysiske krevende oppgaver. Når en av rytmene befinner seg i den øvre del av grafen, vil du føle at dine evner på det spesifikke feltet er større enn når rytmen er på sitt laveste punkt.

Teorien bak biorytmen startet på begynnelsen av 1900-tallet som et resultat av en mengde utførlig nedskrevne observasjoner av nybakte mødre som tilsynelatende viste bekymring for sine babyer på bestemte dager.  Senere ble disse resultatene underbygget av andres observasjoner og analyser. «Fedrene»  til biorytmeteorien anses for å være Dr.med  og professor i psykologi ved universitetet i Sveits, Hermann Swoboda og Dr.med og nese/hals-spesialist i Berlin, Wilhelm Fliess.  De to spesialistene kom fram til de samme resultatene helt uvitende om hverandres arbeide og forskning på biorytmer.

Professor Alfred Telcher ved universitetet i Innsprück oppdaget i 1920 at studentene hadde gode og dårlige dager i et mønster med en syklus på 33 dager. Noen år senere kom Dr. Rexford Hersey og Dr. Michael John Barnett til samme konklusjon og endelig i 1970 ble materialet publisert av forskeren George Thommen. På samme tidspunkt kom Biorytme-kalkulatoren på markedet slik at du selv kan beregne dine gode og dårlige dager.

 

De tre biorytmene

De tre medfødte biorytmene danner et unikt mønster mentalt, fysisk og følelsesmessig.   Svingningene følger dog ikke samme syklus, men varierer slik;

  • Den fysiske perioden på 23 dager
  • Den psykiske perioden på 28 dager
  • Den intellektuelle perioden på 33 dager

Du og jeg kaller det muligens gode og dårlige dager, og slik er det i praksis også.  Når svingningene er på topp, bør det utnyttes til fulle. Når svingningene er på bånn, bør man gjøre minst mulig.  Slik er samfunnet dessverre ikke innrettet.  Vi går på jobb, gjør masse feil, ramler ned trappene, kræsjer med bilen, er ufokuserte og «helt ute». Best for både deg og din arbeidsgiver var om du tok deg fri, men det går jo ikke.

Når den fysiske biorytmen er på topp, er vi fysisk på topp og har overskudd og energi, er mest motstandsdyktig overfor sykdom og tåler en skikkelig fysisk kraftanstrengelse. Mange idrettsutøvere jobber bevisst med sine fysiske biorytmer og sørger for å delta i fleste mulig konkurranser når de vet at de er på topp i henhold til den fysiske biorytmen.

Når den fysiske biorytmen er fullstendig på bunnivå, er de fysiske prestasjoner naturlig nok deretter. Vi er tiltaksløse, blir klønete og ufokuserte, brekker oftere armer og bein og er utsatt for sykdom. I denne perioden bør du passe godt på deg selv, spise sunt, sørge for god søvn og hvile og ikke påta deg ting du vet du innerst ikke orker å bale med.

Når den psykiske biorytmen er på topp, sprudler vi av glede og positivitet, er kreative og fungerer godt sosialt.  Det psykiske overskuddet gir større uttelling på kjærlighet- og vennskapsfronten. Vi er generelt mer positivt innstilt til livet, er mer lidenskapelige og har overskudd til å takle all verdens problemer.

Når vi er på bunnen av den psykiske biorytmen vår føler vi oss nedstemte, «syder» av selvmedlidenhet og er ikke helt i kontakt med våre følelser og intuisjon. Vi føler at hele verden er i mot oss og er ikke spesielt greie med våre omgivelser vi durer fram med usaklig kritikk og en heller lite vennlig framferd.

Det sier seg selv at om man ikke greier å ta seg sammen i denne perioden, vil omgivelsene bli forvirrede over at vi i en periode er vennlige og imøtekommende for i den neste måneden skjeller, smeller, kverulerer og er fullstendig på trynet. Det anbefales at man i denne perioden ligger lavt i terrenget og unngår å la seg styre av impulser. Det kan fort utarte seg til ting du ellers ikke ville ha tenkt tanken på – som å si opp jobben i sinne eller ymte frampå at du ønsker skilsmisse.

Når den intellektuelle biorytmen er på topp, er vi sylskarpe i vår tankegang, vi fikser innviklede oppgaver enkelt som bare det. Vår logiske sans er skjerpet til det ytterste, vi lærer raskere enn ellers og våre intuitive evner er upåklagelige.  Når så denne rytmen er på bånn, er vår hukommelse på langtur, årvåkenheten, læreevnen, logiske sans, evnen til å tenke rasjonelt helt klart nedsatt. Kast deg ikke ut i debatter der det kreves at du er kjapp og gløgg i replikken. Orienteringssansen din er vesentlig redusert og du havner fort på avveie. I det hele tatt bør du styre unna det meste som krever at du er intellektuelt på topp. (saken fortsetter under bildet)

Vi lengter alle etter våren og sommeren når gradestokken kryper nedover og snøen laver ned (FOTO: Pixabay)

Forplantning og årstider

Vi lengter alle etter våren og sommeren når gradestokken kryper nedover og snøen laver ned i mengder, men før vi aner ordet av det er våren der. Vi river av oss klærne og løper ut i lyset og solskinnet. Fuglene synger dagen lang og elskovssyke katter holder oss våkne med sine ville hyl natten gjennom.

Biorytmene er hjertelig til stede, men det er også årstidsvariasjonene som vi merker på mange måter. Ikke minst har lyset en direkte innflytelse på produksjonen av kjønnshormoner via synsnerven. I begynnelsen av den lyse perioden fører dette til økt hormonproduksjon og virkningen uteblir ikke. Vi blir våryre på mange måter! Muligens er den mekanismen viktig for å sikre artenes overlevelse. Menneskets svangerskap varer i 9 måneder. Her har naturen innrettet det så viselig at hos alle naturfolk er toppen for seksuell aktivitet på topp på ettersommeren, og ungene triller ut den påfølgende våren.

Hva gjelder kvaliteten på forplantningsevnen, fikk en forsker svar på dette for noen år siden etter å ha overtalt 400 menn til å avgi en «skvett edle dråper» en gang per måned gjennom et år. Alt som kom ut ble veid og målt og det ble laget kurver og tabeller. Resultatet av den barske undersøkelsen viste at antall sædceller var høyest i januar og lavest på ettersommeren. Med andre ord en klar årstidsrytme, men passet det med at befruktningen er høyest på ettersommeren? Ja, når man ser på målinger gjort på mannlige kjønnshormoner. Disse viste at testosteronnivået i blodet var høyest på ettersommeren og lavest på vinteren. Dermed ble forklaringen enkel; menn er testosteronbomber i den lyse årstiden. Resultatet var at antallet «gjenlevende» sædceller som forskerne kunne telle på, ble ganske lavt. I januar derimot, var lageret ganske så rikelig ettersom aktiviteten var noe laber.

Hos jenter har man også sett årstidsvariasjoner for den første menstruasjonen. Dette skjer hos de aller fleste jenter i vintermånedene november – februar med en klar topp i januar.

 

Årstidsdepresjoner og variasjoner

Nicolas Melchior Frederic Øyane disputerte i 2010 ved Universitetet i Bergen med avhandling om hvordan menneskers humør og adferd påvirkes av årstidene og at depresjon er vanligere om vinteren enn om sommeren. Vinterdepresjon ble første gang beskrevet for 25 år siden og betegner tilbakevendende depresjon som sammenfaller med en bestemt årstid.

Øyane tar utgangspunkt i befolkningsundersøkelser der det er målt årstidsvariasjoner i humør og adferd hos innbyggerne i Hordaland men har også sett på sammenhenger med angst, depresjon, søvn og generelle helserisikofaktorer.  Studien er en del av Helseundersøkelsen i Hordaland hvor samtlige innbyggerne i alderen 40-44 år deltok. Deltagerne opplyste om hvordan søvnlengde, humør, vekt, tiltakslyst, sosiale aktiviteter og appetitt varierte med årstidene.

Det viste seg at uttalte årstidsvariasjoner var hyppigere hos kvinner, personer med lav utdannelse, lav inntekt og hos enslige. Symptomer på både angst og depresjon var mer vanlig hele året hos personer med høy grad av årstidsvariasjoner sammenlignet med andre. Man fant også en sammenheng mellom uttalte årstidsvariasjoner, overvekt, høyt midjemål og ugunstige kolesterolverdier. Befruktningen påvirkes av rytmer og innebygde klokker, det gjør også søvnen, evnen til innlæring, sykdommer og såkalte årstidsdepresjoner som skiller seg ut fra vinterdepresjon.

Årstidsvariasjoner er i seg selv ingen sykdom, men et normalfenomen som er tilstede hos de aller fleste i større eller mindre grad. En allerede foreslått teori er at uttalte årstidsvariasjoner er et eget personlighetstrekk som kan resultere i tilbakevendende depresjoner hos en personer som samtidig er sårbare for depresjon.

En årstidsdepresjon kan altså vise seg i de fire årstidene, men mest vanlig er det at vi kjenner den komme krypende på om høsten. En del mennesker som kjenner sin høstdepresjon, tar sine forhåndsregler og starter med lysbehandling. Andre pakker kofferten og bosetter seg i sydligere strøk i vintermånedene.

Vårslapphet er et annet kjent fenomen, men i forlengelsen av denne, er det en god del mennesker som kjenner en slags uforståelig melankoli. Man skal jo ikke føle seg nedfor når alle andre blir yr av glede over at dagene blir lengre, fuglene synger og man går sommeren i møte. Realiteten er at en del mennesker virkelig sliter noen uker på våren med nedstemthet. Det viktigste for denne gruppen er å bli forklart at det er årstidsvariasjon som går over forholdsvis raskt av seg selv.

 

Helsefarlig å stille klokka!

Byråkratene har lenge tuklet med både døgn- og biorytme døgnet vårved å lage dagen en time lenger.

Professor Ståle Pallesen ved Institutt for samfunnspsykologi ved universitetet i Bergen, mener at det å stille klokken fram og tilbake er helsefarlig og bør avvikles.  Han peker på at faren for både hjerteinfarkt og bilulykker er betydelig større etter at klokken stilles en time fram om våren, spesielt hos personer som fra før av sliter med søvnforstyrrelser.  Professoren er glad for konseptet avvikles. Og mange er enig med ham. Også undertegnede som bruker flere uker på å komme meg akutt ut av min «vinterdvale» bestemt gjennom en EØS-avtale via at EU-direktiv som stammer fra 2001.

Første gang nordmenn fikk beskjed fra høyeste hold om sommer- og vintertid, var i 1916.  Deretter var det litt av og på fram til 1980.  Foreløpig er det slik at alle medlemsstater i EU skal stille klokken fram en time siste søndag i mars og tilbake en time siste søndag i oktober.  I Australia er de i enkelte stater så fortørnet over sommer- og vintertid, at det går til valg på å avskaffe det!

Nå skal imidlertid EU forsegle vår «biorytmiske skjebne» ved å ta stilling til om vi skal ha sommertid hele året eller ei. Det er meningen at EU vil innføre skiftet allerede fra høsten 2019, men har presisert at det vil være opp til hvert enkelt medlemsland å følge etter.

Forslaget er sendt fra EU-kommisjonen til EU-parlamentet for behandling. Kommisjonen foreslår at forslaget skal tre i kraft innen 1. april 2019. Dersom resultatet blir at sommertid blir normaltid, stiller vi klokka siste gang 31. mars 2019. Blir det vintertid som normaltid, stiller vi klokka siste gang 27. oktober 2019. Med andre ord; døgnet og rytmene engasjerer mange!

(FOTO: Pixabay)

 

 

 

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.