Fire offentlig ansatte leger mottar årlig 600 000 kroner fra legemiddelfirmaet Glaxo Smith Kline som produserer lykkepillen Seroxat. Legene jobber eller har tilknytning til psykiatrien.

NRK Brennpunkt avslørte nylig at legene som har dannet firmaet, Idant, er professor dr med Alv A. Dahl ved Universitetet i Oslo som i tillegg til forskning,  inntil nylig praktiserte som psykiater. Marit Bjartveit Krüger er klinikkoverlege ved Sykehuset Levanger mens Nils Håvard Dahl er ansatt som overlege og leder for forsknings- og fagutviklingsenheten ved psykiatrisk klinikk på Sykehuset Levanger.

Sistemann er overlege Eystein Stordal som jobber ved Sykehuset Namsos.  De fire er ikke bare lønnet av legemiddelgiganten, men er også offentlig ansatte leger med ansvar for utskrivning av resepter. Idant driver  i dag kursing av norske allmennleger på oppdrag fra Glaxo Smith Kline.

 

Må tas et oppgjør

Jusprofessor, Jan Fritjof Bernt, sier til NRK  at det må tas et oppgjør med de tette båndene til legemiddelindustrien, da dette samarbeidet vil bli problematisk i det de fire legene eventuelt går tilbake til privat praksis og dermed bør, skal og kan velge mellom flere legemidler i forbindelse med psykiske lidelser som Seroxat er til for.

 

Korrupt

Det finnes klare kjøreregler for at offentlige tjenestepersoner ikke skal motta gaver eller annet som gir dem fordeler. Legene er unntatt disse reglene. De avgjør selv om de vil la seg smøre av legemiddelfirmaer eller sagt på en annen måte;  ta stilling til om denne pengesmøringen påvirker dem  når de skal skrive ut resepter.

 

Dette sier loven

Den mest sentrale bestemmelsen finnes i helsepersonelloven § 9, der det i 1. ledd står:

«Helsepersonell må verken på egne eller andres vegne motta gave, provisjon, tjeneste eller annen ytelse som er egnet til å påvirke helsepersonells tjenestlige handlinger på en utilbørlig måte.” Bestemmelsen innebærer et forbud mot på egne eller andres vegne å motta ytelser dersom dette kan påvirke legens yrkesutøvelse på utilbørlig måte. Den pålegger leger og annet helsepersonell et ansvar, men regulerer ikke legemiddelindustrien»

TV-helse lykkes ikke i å få kontakt med de involverte legene, og ser derfor på tolkning av loven som de fire legene omfattes av;  «I dette ligger en objektiv norm knyttet til ytelsens karakter, uavhengig av legens subjektive evne og karakter til å motstå påvirkning. Spørsmålet som må reises er om ytelsen er av en slik karakter at den vanligvis vil påvirke».  Med ”egnet til” menes at disposisjonen kan påvirke. Det kreves ikke bevis for at det har påvirket helsepersonellet. I dette ligger en objektiv norm knyttet til ytelsens karakter, uavhengig av legens subjektive evne og karakter til å motstå påvirkning. Spørsmålet som må reises er om ytelsen er av en slik karakter at den vanligvis vil påvirke»

Kort oppsummert sier loven videre at det ikke er tilstrekkelig for å rammes av bestemmelsen at ytelsen er egnet til å påvirke.   Yrkesutøveren må påvirkes på en utilbørlig måte.  Loven sier videre at det må vurderes om det er fare for at legen anvender bestemte produkter for å oppnå ytelser eller som følge av en ytelse og ikke ut fra en medisinsk vurdering, må vilkåret ansees som oppfylt. Det er da ikke nødvendig å påvise at legens faktiske yrkesutøvelse og disposisjoner er et resultat av påvirkning.

Dette er mer eller mindre et «forhold mellom legen og Gud».  Litt sånn som å fylle ut selvangivelsen på ære og samvittighet.

Glaxo Smith Kline er verdens nest største farmasøytiske firma med hovedkontor i England. Firmaet omsetter for 28 milliarder dollar i året og har en fortjeneste på 4,5 milliarder. Seroxat har vært solgt her i Norge  siden starten av 90-tallet og var i mange år markedsledende. 

 

Solgte rettighetene

De fire legene  i Idant hadde ansvar for psykiatri-delen i den store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og utviklet diagnoseverktøyet SPIFA, skal kunne avsløre angst-lidelser og depresjon.  Etter å ha utviklet diagnosesystemet i forbindelse med helseundersøkelsen som hovedsakelig er offentlig finansiert, solgte legene rettighetene til kurspakka til pilleprodusenten Glaxo Smith Kline.   Legene benekter at pengene de mottar fra legemiddelfirmaet,  gjør at  de velger  Seroxat fremfor andre medikamenter. Dermed kan man ikke hevde at  legene lar seg påvirke  – og at korrupsjon ikke blir et dekkende ord for sammenblandingen.

 

Gjennomsyret av reklame   

NRK Brennpunkt fikk delta på ett av kursene – som viser seg å være gjennomsyret av reklame for lykkepillen Seroxat. På slutten av kurset slipper også firmaets egen markedssjef til med sin reklame for Seroxat.  Programmet, Brennpunkt,  kan sees på www.nrk.no

 

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.