Seriekoblede vekkerklokker fra senge-enden ut i gangen som en etter en begynner å ule, skramle og ståke med fem minutters mellomrom fra klokken 06.30 inntil den siste terroristen setter inn det virkelige støtet 07.00. Ulingen trenger seg gjennom marg og bein inntil  B-mennesket kapitulerer.  Hver dag er mandag mårra blues.

B-menneskene kaver rundt i ørska til langt utpå formiddagen, mens A-menneskene spretter opp når hanen galer, rekker både dusj og en hel avis før de stiller på jobb morgenfriske som bare det.  Motsetningene er store.  Hyggelige typer begge to, men de lever på hver sin planet.

Professor Ståle Pallesen (FOTO: uib.no)

Søvnforsker og professor ved Universitetet i Bergen, Ståle Pallesen, har stor empati for B-menneskene. Kanskje ikke så rart.  Han er jo det jo selv!

-Det er på arbeidsplassen og skolen at B-menneskene gjerne blir veldig synlige der de sitter med øynene halvt lukket fram til nærmere 11 til tross for iherdige forsøk med kaffesjokk. Hjernen henger rett og slett ikke med.  Årsaken til det forklarer søvnforskeren med at B-mennesker har en forsinket døgnrytme, noe som ikke er tilfellet for A-menneskene.

 

 

Ulike gener

Det er mange teorier omkring ”A-B-fenomenet”, men de fleste forskere er enige om at A og B mennesker på gruppenivå har ulike genvarianter, for eksempel på såkalte ”klokkegener”. ”Døgnrytme-kjernen (nucleus suprachiasmaticus, hjernens indre klokke) som ligger i hypothalamus og består av om lag 20 000 nerveceller er avgjørende for om du er A- eller B-menneske. Kjernen dirigerer døgnrytmen vår blant annet gjennom kroppstemperaturen.

-Vi ser at A-mennesker har lavest temperatur tidligere på natten enn gjennomsnittsmennesket.  og har normal temperatur når de våkner uthvilte og fornøyde. B-menneskene har sitt laveste temperaturpunkt senere på natten, og våkner typisk nok ganske så søvndrukne.  I sær når de ikke får sove så lenge de vil!

-I tillegg er ”døgnrytmekjernen” via synsnerven mottakerapparat for lys, noe som  i aller høyeste grad påvirker døgnrytmen vår. Det betyr at det er mulig med lysterapi å gradvis ”omvende” et svorent B-menneske, men man skal vite hva man sysler med. Brukt galt, kan lysterapi skape et enda mer ekstremt B-menneske, forklarer Pallesen som sammenligner det med å være B-menneske med en person som har en konstant mild variant av jet-lag. Det høres ikke bra ut, og det er det heller ikke i det øyeblikket et B-menneske setter seg bak rattet klokken 06.30. Enkelte forskere sammenligner denne bilføreren med en fyllekjører!

Som en parentes; I USA er det gjort dypdykk i ulykkes-statistikker. Ikke uventet scorer B-menneskene suverent høyere enn morgenfuglene. Det gjelder også for uhell på arbeidsplassen. B-menneskene er de som snubler i egne bein eller klemmer fingrene før middagstid.

 

Deprimerte og overvektige

For 200 år siden levde menneskene pakt med naturen. Solen var den naturlige lyskilden. I dag bombarderes vi av kunstig lys døgnet rundt. Det gjør ikke B-mennesket spesielt godt, all den tid at lyset vil kunne påvirke ”klokke-kjernen” i en ”forsinkende retning”. .

-TV-apparater surrer og går hele døgnet, vi får masse lys gjennom data- og PC-spill og mange sovner med flere lyskilder på. Det er langt fra bra. Spesielt ikke for B-mennesker som har problemer nok som det er med å få slått av hjernen, sier Pallesen og uttrykker bekymring for ungdom som ofte lider av forsinket døgnrytme. De blir kalt late og det som verre er, men problemet er at deres indre klokke går alldeles i utakt.

-Når en ung hjerne ikke slår seg av før klokken 02.00 om natten, og samfunnet forlanger at vedkommende skal løse matematiske gåter og tysk grammatikk klokken 08.00, kan dette på sikt gå utover mer enn innlæring. Tilleggsproblemer som depresjon og overvekt er noe som ofte sees hos både unge og eldre som har en indre klokke hvis er biologisk feilinnstilt i forhold til tiden vi lever i.

Man kan tvinge seg opp av sengen med vilje, men fra biologien ståsted er «oppstandelsen» noe vi har med oss fra fødselen av eller noe vi kan ha arvet.  Ikke rent sjelden ser man flere B-mennesker i en og samme familie.

 

Individuelle løsninger

Søvnforskeren gir sin fulle støtte til initiativ som kan mykne opp en døgnrytmen i samfunnet. Alle må ikke stå opp på samme tidspunkt for at hjula skal gå rundt. I og med at god innlæring betinger at man er våken og opplagt, bør myndighetene ta en titt på de fordeler det vil gi at man eksempelvis åpnet skolen klokken 9. Resultatene vil ganske sikkert ikke vente på seg. Flere våkne elever er synonymt med bedre resultater, sier Pallesen entusiastisk og fortsetter;

-Det samme gjelder i arbeidslivet. Det bør legges til rette for individuelle løsninger. Arbeidsgivere vil garantert høste bedre resultater om de går for å være fleksible i forhold til når de ansatte er mest våkne og opplagte. Ikke minst om du har en gjeng med forsluffne B-mennesker blant de ansatte. Hvorfor ikke la disse få jobbe fra klokken 10 til 18?

 

A-menneske på en uke

Vil eller må du absolutt endre på døgnrytmen, trenger du en uke for å snu ditt indre urverk om du gjør alt riktig.

-Ikke drikk kaffe etter klokken 12.00 på formiddagen, sier Pallesen.  Oii!   B-menneskene har jo knapt kommet i gang med kaffedrikkingen på det tidspunktet.  Mener Pallesen dette på ramme alvor?

– Ja! For aktivt å fremskynde døgnrytmen bør du unngå lyseksponering i en biologiske natt og oppnå lyseksponering i begynnelsen av din biologiske dag. Som en tommelfingerregel kan man si at din biologiske natt slutter 2 timer før du våkner av deg selv når du får sove så lenge du vil. Da begynner din biologiske dag.  Hvis du våkner av deg selv kl 1200, betyr det at din biologiske dag begynner klokken 10.00.  Du må da unngå dagslys før 10.00 (bruk solbriller). Klokken 10.00 må du eksponeres for utendørslys (evt lysterapi) i 30-45 min. På ettermiddagen og kvelden må du unngå utendørslys – selv på regntunge og overskyede dager. Følger du denne prosedyren kan du legge deg 30 min tidligere enn dagen før og eksponere deg for lys kl 0930. Deretter fortsetter du på samme måte resten av uken.  Leggetidspunkt og lyseksponering fremskyndes med 30 minutter hvert døgn. På denne måten skrus døgnrytmen sakte men sikkert tilbake og du som B-menneske vil lettere kunne stå opp tidlig uten å være helt i ørska, lover Pallesen.

Det har ingen hensikt for et B-menneske i å krype til køys klokka 22. Det betyr kort og godt irritasjon og frustrasjon og soverommet blir et negativ sted å oppholde seg.

-Ta et varmt karbad to timer før du legger deg. Da mener jeg varmt! Det som skjer da, er at kroppstemperaturen får en god stigning. Kroppen svarer med en motreaksjon og fallende kroppstemperatur. Denne reaksjonen er synonymt med søvn. Når tempen synker, blir vi trette.  Hos A-mennesker faller kroppstemperaturen tidlig på kvelden, og dermed er de klare for sengen ved 21-22-tiden.

-Lysterapi virker raskt, men du bør investere i en godkjent lyslampe som gir minimum 10 000 Lux. Allerede etter en uke med lysterapi vil 70 prosent merke stor forskjell på døgnrytmen. Det eneste du må passe på, er å ikke sove mer enn toppen en time lenger i helgene, forklarer professoren.

 

 

Vil oppheve 8-4 samfunnet

Hvorfor står vi fortsatt opp år hanen galer og kuene brøler, når det knapt er fem prosent av befolkningen som arbeider med fiskeri og landbruk? Det spørsmålet stilte initiativtageren i det «B-samfunnet», Camilla Kring, som har flere ti-talls medlemmer i over 50 land.

I det industrielle samfunnet måtte alle troppe opp på jobb samtidig, og det vil si grytidlig. I dag lever vi mer innovativt og mange velger seg ut av den fastlagte arbeidsdagen om de har mulighet til det.

Dersom samfunnet kan godta å flytte arbeidstiden 1-2 timer, kan flere en B-menneskenes problemer løses. For eksempel de trafikale. De ulidelige køene til og fra jobb reduseres.  Skoler børe åpne senere, det samme med barnehager. Å dra de små ut av sengen eller trekke husets tenåring etter ørene ut av dyna, bidrar ikke til kreativitet eller annet positivt, sier Camilla Kring engasjert.

I Norge finnes det et eget  ”B-samfunn” ( www.bsamfunnet.com) Tilsvarende finnes i Sverige og Danmark der de har B-barnehager, B-gymnas og B-hvilerom som en konsekvens av initiativet fra Kring.

På Facebook, kan du melde deg inn i gruppen, «Støttegruppa for B-mennesker»

Og har du tid og lyst, kan du sette av 13. november som er innført som B-menneskenes egen dag. Markeringene starter naturlig nok etter klokken 12.00!

 

 

Skolestart klokka 13.30

På skolen, Hampton Court House, i Surrey i England lever B-menneskene helt i paradis. På denne skolen starter undervisningen klokken 13.30 og varer til klokken 19.  Resultatene uteblir ikke. Både foreldre og elever er kjempefornøyde med ordningen som gir økt søvnkvalitet og signifikant utbytte av undervisningen.

Det vites ikke ennå om hvorvidt eksperimentet med sen skolestart vil påvirke eksamensresultatene. Forskere ved Oxford vil se nærmere på om ordningen bør anbefales.

 

 

Staale.pallesen@uib.no

TV Helse informerer om alt innenfor helse, medisin, skjønnhet, kosthold og trening som kan ha betydning for deg og din livskvalitet. Vi vil gi deg gode råd og nyttige tips som kan bidra til at du blir i stand til å gjøre riktige valg i forhold til din egen helse.

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.