Døgnet du sammen med gjengen i natt, gikk oppe med minsten halve natten eller kom hjem fra jobb klokka  0600? Gikk det for mange spennende filmer utover natten til at sengen fristet? Eller var det mer spennende å følge med på sosiale medier til utpå morgenkvisten?

Mange nordmenn sover ikke nok, konkluderer Folkehelseinstituttet. Lite søvn over tid øker risikoen for både psykiske lidelser og hjerte- og karsykdom, men det merkes også på humør og konsentrasjon.

En annen skummel konsekvens av lite søvn er mikrosøvn. Det vil si at hjernen din sovner på dagtid, fordi den ikke fikk nok i løpet av natten. Du kan mikrosove i 0,5-15 sekunder og utfallet kan bli katastrofalt.

-Det er bevist at det er like farlig å kjøre mens man er sliten som det er å kjøre med alkohol i blodet, sier Torbjörn Åkerstedt, søvnforsker og professor ved Karolinska Institutet og Universitetet i Stockholm.

Som en del av sin forskning, plasserer han trøtte personer i en kjøresimulator for å studere hvordan de reagerer bak rattet. Etter først å oppleve de vanlige symptomene på tretthet som tunge øyelokk og gjesping, sklir mange av forsøkspersonene inn i den såkalte mikrosøvnen, der de døser av i noen sekunder – ofte uten å vite det.

Skiftarbeidere utsatt

-Dupper du av i to sekunder og du kjører i 80 km/t, går bilen 44 meter framover på veien.  Da kan mye skje sier Bjørn Bjorvatn, søvnspesialist og professor ved Universitetet i Bergen til TV-helse.  Bjorvatn kom nylig med boken «Skiftarbeid og søvn» på Fagbokforlaget.  Som tittelen tilsier, tar Bjorvatn for seg skiftarbeid og søvn og konsekvensene av å få for lite søvn, avbrutt søvn og døgnrytmer som går i surr. Hovedfokuset i boken er på tiltak for å mestre denne type arbeid.

-Mange som jobber skift sliter med å holde seg våken og representerer dermed en risiko når de er på jobb. Spesielt om du kjører større vogntog, buss, tog og fly.  Det er gjort flere undersøkelser i transportnæringen der de spurte en stor prosentandel svarer at det nok har skjedd at de har duppet av i en «mikrolur». Helsepersonell kan også gjøre fatale feil om hjernen tar seg en «mikrodupp».

 

Tannbørsten i kjøleskapet

Mikrosøvn er en tilstand som mange av oss opplever hver eneste dag. Den varer kun i noen få sekunder, og det er ikke noe som alltid merkes hverken av en selv eller de rundt deg siden øynene dine er helt åpne. Du kjører bilen, men du registrerer ikke at det er en syklist 30 meter foran deg. På forelesingen kan du sitte og stirre på læreren, men likevel ikke få med en døyt av hva han sa. Eller kanskje sitter du midt i en samtale og samtidig tenker; hva sa hun? Og hvorfor finner du plutselig tannbørsten i kjøleskapet eller joggeskoa i fryseren?

 

Merker ikke mikrosøvnen

Mikrosøvn er korte, ufrivillige opphold i vår oppfattelse av verden rundt oss. Vi får ikke med oss hva som skjer og har  liten mulighet til å gjenskape eller huske det i ettertid. Selv om vi er relativt flinke til å estimere hvor trøtte vi er, er det ikke målbart annet i et søvnlaboratorium. En studie viser at testpersonene som i gjennomsnitt trodde de hadde mikrosovet 2,9 ganger i løpet av et døgn, i realiteten gjorde det 7,4 ganger. Det er enklere å gjenkjenne tegnene som oppleves før mikrosøvnen inntreffer, enn det er å gjenkjenne selve mikrosøvnen.

 

Velger bort søvn

Søvnspesialist, Bjørn Bjorvatn, sier til TV-helse at mange som ikke sover nok, velger bort søvnen. De prioriterer rett og slett ikke å sove. Det er mye mer spennende å være se på TV utover natta, sjekke Facebook og andre sosiale medier.

– For 30 år siden, var det en kanal på flimrekassa og ingen sendinger om natten. Da var det ikke særlig fristende å sitte oppe og folk gikk til sengs. I dag har vi minst 50 kanaler å velge mellom som sender døgnet rundt. Det er en av grunnene til mikrosøvnproblemtikken som vi ser mer av nå.

-De som jobber skift, har ikke noe valg. Her er det ytre omstendigheter til søvnunderskuddet. Hos skiftarbeidere sees hyppig mikrosøvn, forklarer Bjorvatn.

-Mange av de som sliter mest med innsovningen, urolig nattesøvn og hyppige oppvåkninger (insomni) har problemer med å sove på dagtid også og utgjør ikke den samme risikoen som de som er i søvnunderskudd. Mange som har insomni, har som oftest ikke problemer med å holde seg våken på dagtid og utgjør ingen spesiell fare i trafikken.

 

Narkolepsi

En mest ekstreme søvnlidelsene er narkolepsi. Den som er rammet opplever en akutt og uimotståelig trang til søvn og kan sovne med hodet i middagstallerkenen, i de merkeligste stillinger og hvor som helst.

 

Powernap

Bjorvatn tror at alle mennesker iblant opplever å «dette ut» og forhåpentligvis skjer ikke dette når de sitter bak rattet, men undersøkelse gjort av Statens Vegvesen for noen år siden, viser noe annet. Ca 100 000 nordmenn rapporterte at de hadde sovnet bak rattet.   Tallmateriale fra USA viser at 20 prosent av alle trafikkulykker skyldes søvnighet. Med andre ord et stort problem.

-Er du i søvnunderskudd, ta deg en powernap framfor å risikere å mikrosove i situasjoner som krever årvåkenhet. En blund på øyet i 15 og 20 minutter er nok til å hvile hjernen og gi en følelse av å ha vært «helt borte».

Sover du mer enn det, risikerer du å gå inn i den dype søvnen, og da er det vanskelig å våkne igjen. Undersøkelser har vist at det beste tidspunktet for en powernap er mellom klokka 13 og 15.

Søvnspesialisten understreker dog at dersom du har søvnproblemer (insomni), kan powernapping på dagtid forverre situasjonen, fordi søvntrykket vil reduseres, og dermed kan søvnen bli enda dårligere.

TV-helse vil komme med flere artikler som omhandler søvn.

 

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.