En person på 70 kilo har etter et laksemåltid på 185 gram nådd maksverdien av miljøgifter hun kan tåle i løpet av en dag, framkommer det i en fersk rapport fra EUs mattrygghetsorgan EFSA. Helsedirektoratet er ikke enig.

Politikken har landet midt i matfatet til Ola & Kari Nordmann – i hvert fall når fet fisk står på menyen.

– Vi synes denne rapporten er veldig viktig og utelukker ikke at vi kan komme til å endre kostholdsrådene, men ikke før vi har veid risikoen opp mot helsegevinstene fra fisk, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund til NRK. Hun møter motstand fra seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet.

–Det er vanskelig å forestille seg en positiv helseeffekt som kan veie opp for manglende mannlig fertilitet, i tillegg til alle de andre negative helseeffektene vi ser, svarer Eggesbø i Folkehelseinstituttet (FHI)

 

Kollisjonskurs

Professor Anders Goksøyr (FOTO: Privat)

-Matmyndighetene og folkehelseperspektivet er på kollisjonskurs når det gjelder hvor mye nordmenn bør spise av fet fisk. Jeg er redd at vi har fått i oss for mye miljøgifter allerede før det første ukentlige fiskemåltidet er inntatt, sier  professor i miljøtoksikologi ved Institutt for biovitenskap, UiB, Anders Goksøyr til TV-helse.  Goksøyr er ikke fremmed for tanken på at Mattilsynet og VKM ikke ønsker å tråkke oppdrettsnæringen på tærne.

-Det er helt klart et delikat dilemma når laksen er tema og en ernæringsekspert, en kostholdsrådgiver og en toksikolog skal diskutere denne saken.   Som toksikolog er jeg genuint opptatt av miljøgiftene og hva de kan forårsake av sykdom hos oss, mens ernæringsfolkene er opptatt av at vi må få i oss nok av det som de mener er sunt, sier Goksøyr til TV-helse.

 

Alarmerende funn

EFSAs rapport har satt tålegrensen for dioksiner langt ned, først og fremst fordi studiene deres viser at gutter får vesentlig dårligere sædkvalitet senere i livet. Dioksiner og dioksinlignende PCBer er miljøgifter som finnes spesielt i fet fisk. De har lang nedbrytingstid og det vil ta flere hundre år før de forsvinner fra næringskjeden når de først har havnet der. Stoffene kan også være kreftfremkallende og svekke immunforsvaret. Studier viser dessuten at miljøgiftene kan føre til lavere antall nyfødte gutter i forhold til jenter.

 

Helseskadelige råd

Eggesbø i FHI viser til flere studier som knytter miljøgifter i fisk til adferdsvansker og overvekt hos barn. Spesielt er hun kritisk til at gravide, fertile og små barn får i seg for mye miljøgifter med dagens kostholdsråd fra Helsedirektoratet.  Hun mener at den nye studien ubetinget må få konsekvenser for kostholdsrådene som gis. Selv ett fiskemåltid i uken vil medføre at grensen for miljøgifter overskrides.

Spesielt er det også at det ropes varsku om at unge menn må passe på hvilke mengder de får i seg inn til de har fått de barna de vil ha.

 

Spis hvit fisk!

Toksikolog Goksøyr deler synspunktene til Eggesvik, men mener at det fort kan oppfattes at all fisk er skadelig om man kun leser overskrifter.

-Spis hvit fisk!  I det siste har man begynt å diskutere hvorvidt Omega-3 er så viktig som først antatt og som finnes i laks, sild og makrell.  Vitamin D er viktig,  så også jod. Dessuten dannes det ulike proteintyper i hvit fisk som er verdifulle for oss mennesker.  Det finnes befolkningsstudier som indikerer at hvit fisk har positiv effekt på diabetes type 2. Det tilsier at vi bør spise mer hvit fisk uten å tenke så mye på Omega-3 i den sammenhengen.  Det kan eventuelt tas som kosttilskudd eller tran, mener toksikologen.

-Finnes det ikke miljøgift i hvit fisk?

-Torskeleverolje. Er ikke det det samme som å kryste dioksin rett på tranflasken?

-Nei, mesteparten filtreres og renses bort.  En grei sammenligning er dette fakteregnestykket som finnes på FHI` s egne sider: En skje tran inneholder om lag 5 gram. I en slik er dioksintallet 1,5.  Et måltid på 150 gram laks, gir et dioksintall på 45.  Det er en signifikant forskjell og dessuten et faktum man ikke kan komme bort fra, opplyser toksikolog Anders Goksøyr.

Helsedirektoratet velger enn så lenge å forholde seg til annet tallmateriale og fakta i saken, men vil altså vurdere om kostholdsrådene skal endres.  Etter hvert.

 

 

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.