«Vitaminer kan drepe! Slår alarm om giftige vitaminer! Du kan dø av kosttilskudd!»

Katastrofetitler brukes stadig hyppigere om vitaminer og kosttilskudd. Du spiller nærmest russisk rulett om du tar mer vitaminer enn Statens anbefalinger. Er det kanskje på tide å stille spørsmålet; hvor er alle «vitamin-likene»?

Den 35. årsrapporten fra American Association of Poison Control Centers (AAPCC) viser null dødsfall fra vitamin A, vitamin C, vitamin E, niacin, pyridoksin (B-6), eller ande B-vitaminer. Det var ingen dødsfall fra andre vitaminer, bortsett fra en enkeltstående påstand om dødsfall grunnet vitamin. Selv om detaljer ikke er oppgitt, ser det ut til at personen tok vitamin D i mange år og døde, men en klar årsak kunne ikke stadfestes.

Det var null dødsfall som skyldes mineraler. Altså ingen som døde av kalsium, magnesium, krom, sink, kolloidalt sølv, selen, jern eller multimineraler. AAPCC-rapporten viser heller ingen dødsfall fra aminosyrer, kreatin, blågrønne alger, glukosamin eller kondroitin. Ei heller er det rapportert dødsfall som følge av urter; blå cohosh, echinacea, ginkgo biloba, ginseng, kava kava, St. John’s urt, Valeriana, yohimbe, ma huang / ephedra, guarana, kola mutter eller yerba mate. Mens Orthomolecular Medicine News Service ikke anser et antall av disse for å være kosttilskudd, inngår de likevel i AAPCC` s register over vitaminer, mineraler og urter som visstnok og ifølge avistitler verden over, kan sende forbrukere rett i døden.

TV-helse spør; hvor blir det av alle likene?  Hvor mange personer er «drept» med kosttilskudd? For med alle alarmene og advarslene i aviser og tidsskrifter skulle man anta at vitaminer, mineraler, aminosyrer og urter som selges over disk i Norge er skyld i et visst antall dødsfall?

I USA omsettes og brukes det vitaminer, mineraler og urter for milliarder.  Ikke ett konkret dødsfall er rapportert.  I Norge passerer man snart den første milliarden i årsomsetning av disse «potensielt livsfarlige og dødelige kosttilskuddene». Har noen så langt mistet livet av disse? TV-helse kan ikke finne sikre bevis for det etter diverse søk på nett.

Derimot:

«Over 18 prosent av dødsfallene på indremedisinsk avdeling ved Akershus universitetssykehus kan ha sammenheng med bivirkninger fra legemidler

Dette blir opplyst i et doktorgradsarbeid som er utført av cand.pharm. Ingebjørg Buajordet ved Statens legemiddelverk. Buajordet har vurdert 732 dødsfall på denne sykehusavdelingen over en periode på to år»  (Forskning.no 2004)

Heller ingen dødsfall fra homøopatiske midler, asiatisk medisin eller ayurvedisk medisin førte til dødsfall. Ingen.

I årsrapporten fra AAPCC rapporteres det dog på side 197 om en «ukjent botanisk ingrediens» som medvirket til død, samt et dødsfall med årsak i «ukjent energi-drikk».  Et ikke sikkert dokumentert dødsfall i forbindelse med bruk av melantonin er også rapportert. «Søvhormonet» har lav toksitet og selges som kosttilskudd i USA og Europa med unntak av Norge da det her er klassifisert som legemiddel og må foreskrives av leger.

Sjelden forgiftninger

I likhet med protein og fett er vitaminer livsnødvendige, selv større doser enn det myndighetene anbefaler gir svært sjelden forgiftningssymptomer. Vannløselige vitaminer er også ufarlige i enhver dosering, men likevel får vi ikke kjøpe større doser i Norge, slik man kan i mange andre land. Selv langt større doser vitaminer enn det myndighetene anbefaler, gir uhyre sjeldent forgiftningssymptomer.

A og D-vitaminer

I en artikkel fra Aftenposten i 2018 med tittelen «For mye kan bli farlig» blir det slått fast at de fettløselige vitaminene A og D kan være skadelig i store doser. Hva som er store doser står det ingenting om. Hvilke doser er det egentlig snakk om ved forgiftning av D-vitamin? Det man vet og som er dokumentert, er at du danner ca. 500 µg D-vitamin på 20 minutter i sommersolen. Anbefalt dagsdose er 20 µg. Det er med andre ord større fare for forgiftning i solen enn av kosttilskudd!

 

 

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.