Det viser ny stor studie.

I lang tid har helsemyndighetene advart om at det er en helserisiko forbundet med et overforbruk av salt (natrium). Men nyere forskning viser at salt er ikke farlig hvis det er balansert med kalium og sunn mat. Bare 5% av befolkningen i utviklede land synes å være i faresonen.

I den svært omfattende studien er data samlet inn gjennom 8 år fra over 95,000 personer (i alderen 35-70 år) bosatt i 18 forskjellige land. Resultatene viser at risikoene ved et høyt salt/natriuminntak forsvinner dersom kostholdet ellers er sunt og inneholder rikelig med kaliumrike ingredienser.

Studien ble publisert i The Lancet av forskere fra » Population Health Research Institute » (PHRI) ved «McMaster University» og «Hamilton Health Sciences» sammen med forskningskolleger i 21 land.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler et daglig inntak på mindre enn to gram natrium per dag (en teskje salt) for å redusere risikoen for hjerte-og karsykdommer, men samtidig er det ingen vitenskapelig støtte for eksistensen av helsemessige fordeler av å spise slike lave nivåer, sier Andre Mente, en av forskerne bak den nye studien. Natrium har en rekke viktige funksjoner i kroppen og er et nødvendig element som finnes i kroppsvesken utenfor cellene og i skjelettet.

 

Viktig med natrium og kalium i balanse

Både norske og internasjonale helsemyndigheter som Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at saltinntaket i befolkningen begrenses til 5 gram per dag eller lavere. WHO presiserer i tillegg at det er et høyere saltinntak sammen med utilstrekkelig kalium inntak (mindre enn 3,5 gram/dag) som bidrar til høyt blodtrykk og øker risikoen for hjertesykdom og hjerneslag.

WHO sier:

«High sodium consumption (>2 grams/day, equivalent to 5 g salt/day) and insufficient potassium intake (less than 3.5 grams/day) contribute to high blood pressure and increase the risk of heart disease and stroke.»

 

Voksne trenger 1,5 gram natrium (3-4 gram salt) om dagen. Det gjennomsnittlige saltinntaket i Norge er anslått til omtrent 10 gram per dag. Industribearbeidede matvarer bidrar i snitt med 70-80 prosent av saltinntaket. De matvaregruppene som bidrar med mest salt er kjøttprodukter og brødvarer.

Studien viser at et flertall av personer som har tatt mindre enn 5 gram salt per dag (tilsvarende 2,5 ts salt) ikke er eksponert for helserisiko. De som derimot får i seg over 5 gram salt per dag kommer i en risikogruppe, sier Science Daily, men samtidig er det bare knapt 5% av befolkningen i utviklede land overstiger 5 gram salt per dag.

Kina Var det eneste landet i studien der 80% av personene fikk i seg mer enn 5 gram salt per dag. Det var også det eneste landet der det er en sammenheng mellom et høyt inntak og økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag.

Mange lurer sikkert på hvorfor et for høyt saltinntak kan føre til høyt blodtrykk. Dr. Tomonori Sugiura på «Nagoya City University Graduate School of Medical Sciences» i Japan sier til Reuters at kroppen hever blodtrykket for lettere å kvitte seg med et overskudd av natrium fra blodet. Det skjer via nyrene.

Det svenske Livsmedelverket skriver:

”Natrium är viktigt för syra-basbalansen samt vatten- och saltbalansen i kroppen. Balansen mellan natrium och kalium påverkar blodtrycket. Natrium behövs också för nervernas normala funktion och för upptaget av glukos och vissa aminosyror”.

 

Det myndighetene ikke klargjør er at økt kaliuminntak balanserer et økt inntak av natrium og at det kan gjøres gjennom et sunt kosthold.

Andre Mente sier at studien viser at folk i de landene der kostholdet inneholder et høyt forbruk av kaliumrike råvarer som frukt, grønnsaker, poteter, nøtter og bønner, ikke er utsatt for et høyere blodtrykk og dermed forbundet med helserisiko. 

Debatten om salt bør kanskje i større utstrekning handle om fordelene med salt for kroppens funksjoner og om det er helsemessige fordeler av f. eks havsalt eller fjellsalt (av typen natriumklorid) framfor industrielt produsert salt (forfatter notat). 

Tekst: Torbjörn Sassersson, TV Helse Sverige | Bild: Skörd av havssalt i Vietnam. Foto: Quangpraha, licens CC0 1.0

Oversatt og beabeidet av Birthe Storaker

Kilder

 

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.