For mye ribbe og pinnekjøtt til overs etter jul og nyttår? Restene kan vel brukes til noe istedenfor å bli kastet? Joda, men ikke all restemat er like bra. Faktisk kan den bli dødelig etter noen timer på kjøkkenbenken!

Restemat som oppbevares feil, kan gjøre deg alvorlig syk. Årlig dør 5000 mennesker i Europa av matforgiftning. I gårsdagens utgave av «Matkontrollen» på TV2, fikk seerne vite hvordan det gikk da Kristine Rudskjær spiste rester av kokt ris som hadde stått på kjøkkenbenken over natten.

– Jeg fikk ikke en vanlig magesyke og skjønte fort at det var noe mer alvorlig. Jeg opplevde det som en eksplosjon i hele kroppen. Jeg besvimte på badet, og våkna først da sønnen min prøvde å få kontakt med meg, fortalte Rudskjær til Matkontrollen. Hun fikk mest sannsynlig en forgiftning i kroppen av risrestene hun spiste.

 

Leversvikt

Ris, pasta og pizza kan inneholde bakterien bacillus cereus, som kan bli farlig når maten når ti til tolv grader. Dersom maten står ute på kjøkkenbenken i lang tid, kan bakteriene formere seg.

I risen finnes det til enhver tid noe som heter sporer som overlever koking, og blir til levende bakterier når de kjøles ned igjen etter å ha blitt kokt.  Sporene vokser til, og lager potensielt dødelige giftstoffer. Det hjelper ikke å varme opp ris eller pasta som har utviklet giftstoffer fordi de er varmestabile og tåler omtrent alle måter å bli varmebehandlet på, advarer Per Einar Granum, professor ved Veterinærhøyskolen, i en kommentar til TV 2. Er du heldig slipper du unna med voldsomt oppkast. Men, spiser du mye nok av risrestene, kan du ende opp med akutt leversvikt. Hvert år dør 5000 mennesker i Europa som følge av matforgiftning. Ofte er dårlig eller feil oppbevaring av matrester årsaken.

 

For varme kjøleskap

Ved Nofima i Ås foregår et stort forskningsprosjekt der de sjekker hvordan folk behandler mat hjemme.

To-tre timer er grensen for hvor lenge mat bør avkjøles på kjøkkenbenken før den oppbevares i kjøleskapet. Pass bare på at kjøleskapet ikke har for høy temperatur. Ideelt skal den ligger mellom to og fire grader, men Ola & Kari har gjennomsnittlig seks grader.  Det blir feil! Kjøp et termometer for å kontrollere at kjøleskapet holder riktig temperatur.

 

Fried rice syndrome

I Japan og Kina er giftproblemet kjent som «fried rice syndrome», og på verdensbasis blir svært mange syke eller dør som følge av at de har spist middagsrester som har stått for lenge i romtemperatur.

Bakterien Bacillus kan begynne å produsere giftstoffer i kokt ris og pasta allerede etter to timer i romtemperatur.  Etter 6 timer skal du IKKE røre restene! Bakterien trives best fra 14–40 grader, men i hvilestadium dør den ikke før den når 110 grader. Derfor hjelper det ikke å varme opp maten på nytt hvis den først har stått ute noen timer.  Du kan heller ikke lukte på risen eller pastaen at bakteriene ligger og «velver» seg.  Bacillus Cereus lukter nemlig ingenting.

En familie i Belgia opplevde marerittet i august i 2003, og akkurat dette tilfellet er hyppig sitert i media som en kraftig påminnelse om hvor galt det kan gå med «left-overs»;

Fembarnsfamilien dro på piknik med pastasalat i kurven, og satte restene i kjøleskapet da de kom hjem. Men, kjøleskapet holdt 14 grader og da restene ble servert på mandag, ble barna raskt svært syke. Tre av dem ble sendt rett på intensiven for behandling av alvorlig forgiftning, men for familiens yngste, en sju år gammel pike, var det ikke håp. 13 timer etter at hun hadde spist «reste-pastaen» døde hun av leversvikt.

Husk på denne historien neste gang du har laget for mye pasta, pizza eller ris…

 


Dette er bacillus cereus

  • Bacillus cereus-matforgiftning er en næringsmiddelbåren sykdom som skyldes inntak av mat forurenset med toksiner som dannes fra den sporedannende bakterien Bacillus cereus.

  • To kliniske bilder er beskrevet;

  • Diarétype – første gang beskrevet i 1948, ofte overført med stivelsesholdige matvarer som f.eks. vaniljesaus. Toksiner dannes under bakteriens vekst i tarmen. Dette er den vanligste forekommende form i Norge.

  • Oppkasttype – første gang beskrevet på 1970-tallet, som oftest overført med ris og risretter.

  • Bakterien er ubikvitær (allestedsnærværende) i jordsmonn og i miljøet. Ved høsting av vegetabiler vil bakterien følge med. Sporer av Bacillus cereus finnes derfor særlig i vegetabilske produkter som ris og melprodukter.

(Kilde: Folkehelseinstituttet)


 


Slik lagrer du maten riktig!

  • Ha kontroll på temperaturen i kjøleskapet. Denne bør holde mellom 2 og 4 grader. Dette har mye å si for holdbarheten til lett bedervelig mat. Ferskt svinekjøtt, for eksempel, holder seg i åtte dager dersom temperaturen er 2,5 grader, men blir dårlig etter bare tre hvis det er 5 grader varmere i skapet.

  • Legg inn et synlig termometer i kjøleskapet for å finne ut hva du skal stille inn kuldeindikatoren på. Dette henger selvfølgelig sammen med hvor fullt kjøleskapet er.

  • Hold god orden i kjøleskapet. Plasser lett bedervelige matvarer som kjøtt, fisk og melk nederst i skapet, da det som regel er kaldest der.

  • Bli kjent med de ulike kuldesonene i ditt kjøleskap. Dette står sannsynligvis forklart i bruksanvisningen. Moderne kjøleskap er avanserte og designet spesielt for å tilpasse sonene til hvordan de ulike matvarene oppbevares best.

  • Når du kommer fra butikken, så få matvarene raskt i kjøleskapet. Flere nye skap har egne innstillinger for rask nedkjøling, og det er spesielt nyttig i sommervarmen.

  • Pakk inn matrester og andre matvarer som ikke er i emballasje. Det er ekstra viktig å unngå kontakt mellom rå og ferdiglaget mat.

  • Ikke sett varm mat rett i kjøleskapet. Da vil temperaturen stige og kondensen gi gode vekstmuligheter for bakterier.

  • Har du rester til overs som du ønsker å oppbevare, skal disse avkjøles før de settes i kjøleskapet. Men husk samtidig at langsom avkjøling også kan øke faren for oppblomstring av bakterier. Derfor bør du avkjøle maten raskt ved å sette gryten i kaldt vann eller i et rom med lav temperatur og god sirkulasjon av luft.

(Kilde: matvett.no)


 

 

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.