Dagens kostholdsråd fra Helsedirektoratet er blant annet å unngå rødt kjøtt, til å spisehvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt. Videre sier Helsedirektoratet at inntak av blant annet rødt kjøtt gir økt risiko for kreft i tykk- og endetarm.

 

 

Dag Viljen Poleszynski (FOTO: Enger)

Ernæringsfysiolog og redaktør for Helsemagasinet, Dag Viljen Poleszynski sier seg derimot uenig i helsemyndighetenes kostråd.  – Det er ingen studier som sier at kjøtt er farlig, sier Poleszynski. – I hele vår evolusjonshistorie har våre forgjengere jaktet og spist kjøtt, fisk og fugl med store mengder fett, fortsetter han. Han sier at fremstillingen av at «det å spise kjøtt er helseskadelig» er feil.   Bearbeidet kjøtt med tilsetningstoffer har vist ved enkelte studier å ha en viss betydning for tarmkreft.

 

SE OGSÅ: Konserveringsmidler i mat kan drepe de gode tarmbakteriene våre

 

Nordmenn ligger i toppen når det kommer til  tilfeller av tykk- og endetarmskreft i verden idag og det rammer både menn og kvinner. – Man spiser mye ferdigmat som inneholder masse konserveringsmidler og dette dreper tarmbakteriene, sier terapeut og forfatter Eva Fjellstad. Ofte ser man en annen tarmflora hos personer som får tarmkreft enn hos friske. Påstandene om at rødt kjøtt er helsefarlig, mener Poleszynski er tull. Tvert imot er kjøtt overlegen på næringsinnhold sammenlignet med vegetabilske råvarer. – Myndighetene skryter mye av korn, men korn inneholder nesten ikke næringstoffer når du sammenligner med animalske produkter, sier han.

 

SE OGSÅ: Den moderne jeger: Jakten etter gode råvarer

 

Næringsrik innmat som vi kaster

Kjøtt inneholder mange næringstoffer, og de fleste næringstoffene finnes i innmaten. Filéene er så og si ribbet for ernæring.  Poleszynski påpeker at vi må begynne å spise mer av hele dyret og ikke kaste innmat.  Et eksempel er kyllingføtter, som inneholder blant annet mye collagen og er fantastiske til å koke kraft på. Dette er blitt en eksportvare til Kina, hvor det anses som en delikatesse. I butikkene i dag bugner det av mye finskåret filé uten skinn eller fett, innpakket i plast som alle vet er et økologisk problem, forteller Poleszynski. – Det er et skammelig dårlig utvalg av innmat i butikkene, sier han.

 

– Vi behøver ikke spise flere kilo kjøtt, men spise mer av dyret, på bekostning av andre ting som for eksempel sukker og syntetiske margariner, sier Dag Viljen Poleszynski.

 

Bærekraftig?

Ett annet argument til myndighetenes råd om å spise mindre kjøtt er at det ikke er økologisk forsvarlig, samt at de mener det bidrar til mer sult og nød i verden. – Men det er også feil sier Poleszynski.  Mye av det kjøttet som er produsert i Norge er basert på utmarksressurser ,som vi ikke kan bruke direkte som menneskeføde uansett. Men vi kan nyttiggjøre disse ressursene når vi spiser en ku, geit eller elg  forteller han.  – Hvis vi ikke bruker disse ressursene blir det altså mindre mat i verden og vil medfølge mer sult sier han.

 

SE OGSÅ: La kua få være mor

 

– Kua skal få lov til å komme seg ut hver dag, hele året, sier bonde Hans Arild Grøndahl ved Grøndalen Gårdsmeieri i Nes. –  En økologisk ku skal spise økologisk mat og skal få gå ut å beite i et kulturlandskap og spise naturlige gressarter, urter og blomster, forsetter han. Han ønsker også fokus på mer dyrevelferd med tanke på kjøttproduksjon. – Når man ser på dyrevern er det selvfølgelig noen stordrifts produksjonanlegg som ikke behandler dyr pent, sier Poleszynski. Han mener at dyrene skal få beite fritt og spise fôr som vi kan produsere i Norge.

 

Kilder:

https://helsenorge.no/kosthold-og-ernaring/kostrad/velg-magert-kjott

https://forskning.no/2017/06/tarmkreftmysterietingen-aner-hvorfor-vi-har-sa-mye-tarmkreft-i-norgeforskere-forstar-ikke

Produsent/web-redaktør i TV-Helse. Fullførte Bachelor of Arts i England. Har jobbet i olje- og gass-industrien med blant annet HMS og kursing. Produsert film og animasjoner for en rekke lokale, nasjonale og internasjonale selskaper som freelancer. Har diabetes type-1.

1 KOMMENTAR

  1. Det er bare å flytte til Sør-Amerika så finner man fort ut av det. Dersom man sammenligner Oslo øst og storbyen Sao Paulo med 20 millioner mennesker, vil man finne ut at levealderen i Oslo øst som nesten ikke spiser rødt kjøtt er lavere enn i Sao Paulo generelt, der eksosen ligger som et lokk over byen mens de spiser snart bare rødt kjøtt..

    Går vi til delstaten Santa Catarina, en industri og universitetstat i sør-Brasil, så har de høyere levealder enn Norge, og de lever snart bare av rødt kjøtt og null elbiler..

    Derfor tyder alt på at det ikke er maten, men noe med samfunnet som påvirker levealderen langt mer enn mat så lenge man får nok.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.