Lege Geir Flatabø har god kunnskap og erfaring med gode behandlingsformer for personer med autisme. Han har derfor laget et kurs for de som ønsker å dykke dypere inn i dette omfattende tema.

Kurset vil være tilgjengelig i sin helhet fra og med fredag 14. september på TV-Helse.no.

Mye kan gjøres med kosthold

Flatabø har lang erfaring med sykdommer som tradisjonelt sett ikke tilhører «autoimmun sekken», deriblant autisme. Fritt Helsevalg tildelte Flatabø den årlige Brobyggerprisen i 2017 for hans viktige arbeid med denne pasientgruppen. Fritt helsevalg sin begrunnelse var:

“Han fikk innskrekning på autorisasjon som lege av Helsetilsynet for ett år siden fordi han har brukt metoder som ikke er godkjente i det norske helsevesenet. Metodene bygger på utenlandsk forskning, dessuten har dr. med. Karl Reichelt påvist de samme årsaksfaktorene til autisme, ADHD og psykoser, nemlig at enkelte mennesker får rusvirkning av gluten, kumelkproteiner (kasein) og sukker.”

Den banebrytende forskeren Karl Ludvig Reichelt (1933-2016) etablerte ny viten om hvordan blant annet barn reagerte på mat ved at de fikk autismelignende symptomer. Karl Ludvig Reichelt forsket i mange år på mage- tarm problematikk. Gjennom dette banebrytende arbeidet fant han ut hvordan det er mulig å finne årsaken til en rekke psykiske tilstander, blant annet barneautisme.  – «De opiumslignende peptidene som finnes i enkelte matproteiner har den virkning at hjernen blir overstimulert», sa han i et intervju med TV-Helse i 2015.

SE OGSÅ: Fri fra autismesymptomer – en suksesshistorie!

Gjennom kosten påvirker vi våre tarmbakterier. Disse er det mange av og de har sin bestemte plass og funksjon i tarmsystemet. – Hver bakterie har sitt yndlingssted, sier professor ved Karolinska Insitutt i Stockholm Tore Midtvedt.

– Autisme øker i verden, sier professor Tore Midtvedt. – Vi kan i høyeste grad påvirke dette med dietære midler, men om det blir vedtatt at du kan påvirke autisme blir det et samfunnsøkonomisk problem, fortsetter han.

– Hva maten brytes ned til har igjen sine fysiologiske roller, forteller Midtvedt. Professoren nevner blant annet propionsyre, som er et konserveringsmiddel som blir mye brukt i maten i den vestlige verden. Propionsyre har en rekke effekter, men den mest signifikante er effekten middelet har i kontakt med hjernen. Forskning har påvist at propionsyre gir autisme på blant annet rotter.

Kilder:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16950524

https://www.tv-helse.no/article/sykdommer/karl-ludvig-reichelt-autisme/

https://www.tv-helse.no/article/forebygge/kosthold/propionsyre-autisme/

Produsent/web-redaktør i TV-Helse. Fullførte Bachelor of Arts i England. Har jobbet i olje- og gass-industrien med blant annet HMS og kursing. Produsert film og animasjoner for en rekke lokale, nasjonale og internasjonale selskaper som freelancer. Har diabetes type-1.

4 KOMMENTARER

  1. Jeg tror ikke at autisme kan helbredes med kosthold, og da regner jeg med at det er også innbefatter Asperger syndrom.(AS ) Kosthold kan gi deg bedre helse, og i noen tilfeller redusere stress og trettet, men ikke helbrede selve hjernen slik den er skrudd sammen hos de med AS for eksempel. Selv har jeg vært opptatt av kosthold helt siden jeg var ungdom. Mage og fordøyelse vansker fikk jeg først da jeg ble rammet av en depresjon i voksen alder pga. stress, ikke feil kost. Jeg ble mer følsom for hva jeg spiste og hvordan jeg spiste. Da hjalp det å kutte ut melk, selv om jeg tålte det før jeg ble deprimert. Siden jeg også stiftet familie etter dette, så stresset vedvarte og magen var i ulage lenge. I dag har jeg ikke det problemet , men jeg må også ta hensyn til mange ting , men grunnproblemet for AS er der fortsatt , selv om jeg blir vant og trent med å leve med den diagnosen. Jeg fikk diagnosen for ca. ti år siden, er gift og er blitt 68 år, og har barn og barnebarn. Sunt kosthold er bra, men årsaken til AS er fortsatt uvisst .

    Mvh Gustav Koi privat forsker og formidler.

  2. Vet ikke helt hva Geir Flatabø legger i ordet Autisme, og når han og andre sier at symptomene avtar eller forsvinner ? Tenker han da også på diagnosen Asperger syndrom ? Ved Asperger syndrom, så et det relasjonsforstyrrelser, Eller empati forstyrrelser som en selv først og fremst merker som voksen. Ser ingen fysiske ting som er inn i bildet, men måten å tenke på, andre sosiale behov og forventninger, trenger mye alenetid, og de positive ting er evnen til fordypning med utholdenhet og god logisk sans.

  3. Da jeg skrev boken «jakten på Sannheten om Asperger syndrom» fra 2012 så var også Flatabø med i et kap om kosthold og miljøpåvirkning. Ivar Mysterud som er biolog var også med, for at jeg ville ha et brett spekter av meninger i den boken, sammen med mange andre fagpersoner og voksne med Asperger. Både Mysterud og Flatabø skilte seg ut i de svarene de ga på flere spørsmål som ble stilt i den boken.

  4. Gustav Koi, allt talar för att barn och unga som utvecklat psykisk ohälsa – synliggjord med bl.a. de symptom som idag ofta ses som neuropsykiatriska och/eller psykiatriska diagnoser (när det oftast handlar om brister – i form av ex tarmbakterier, omega-3, vitaminer och mineraler samt rörelsestimulering – och gifter – i form av ex opioida peptider, propionsyra, socker, gluten, kasein, bekämpningsmedel, färgämnen) – kan avlastas/avta/försvinna inom loppet av några veckor till månader beroende av hur stora bristerna är och hur hög förgiftning barnet lider av … idag vet vi att cirka 75% av de här symptomen beror på obalans i individens tarmflora, dysbios, vilket i sin tur bl.a. utvecklar obalans i nervsystemet (mellan hormoner och andra signalsubstanser samt i synapsernas miljö) – en obalans som avspeglar sig i utveckling av barnets fysiska och psykiska beteenden; vid obalans i tarmfloran får barnet en obalans i sina beteenden (haptisk perception) vilket, i sin tur, kan behandlas med hjälp av daglig och anpassad kost med kosttillskott samt att den positiva utveckling som oftast sker (i runt 75% av fallen) kan forceras något med hjälp av daglig och anpassad rörelsestimulering 😉 Det finns mängder av beprövad erfarenhet och forskning som ger belägg för att detta är något vi bör prova på långt innan vi ställer diagnos och börjar medicinera – barn kan inte utvecklas med hjälp av medicinering, de är i behov av allsidig näring och rörelsestimulering.

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.