To ferske studier viser at allerede 15 år før Alzheimer bryter ut, kan den oppdages ved hjelp av en enkel blodprøve. Det har forskere ved Lunds universitet i Sverige og University of California San Francisco, USA vist i studier som nylig ble gjengitt i Nature Medicine.

Hittil har Alzheimers sykdom vært en kompleks sykdom som kan er vanskelig å diagnostisere fordi den kan ha flere felles symptomer med andre lignende sykdommer.   Men, nå har forskere funnet en markør i blodet som på en ganske så eksakt måte kan diagnostisere sykdommen i et tidlig stadium, skriver Lunds universitet i en pressemelding.

– Dette er et stort gjennombrudd og jeg tror at blodprøven kan tas i bruk i løpet av få år, sier Oskar Hansson, professor i neurologi ved Lunds universitet. Hansson har ledet det internasjonale forskningssamarbeidet der 580 personer ble testet. Foruten forskere fra Sverige deltok forskere fra Banner Alzheimers Institute og Eli Lilly i USA i studien.

«Tau-protein»

Oskar Hansson, hukommelsesforsker ved Lunds Universitet og overlege ved Universitetssykehuset i Skåne i Sverige. (Foto: Linnea Jescke)

Det finnes to kjente proteiner som kan kobles til Alzheimers sykdom; beta-amyloid, som lager det som beskrives som plakk i hjernen, samt proteinet, tau, som dannes i hjernecellene. Den nye blodprøven er i stand til å oppdage en spesiell variant av tau-proteinet i et tidlig stadium av sykdommen.

– Blodprøven har et stort potensiale til å forbedre diagnostikken av demenssykdommer ved spesialiserte klinikker og i primærhelsetjenesten. En forbedret diagnostikk for Alzheimer vil resultere i bedre behandling og pleie for rammede personer, men blodprøven kan også forenkle kliniske tester som evaluerer nye terapier mot sykdommer, sier professor Hansson.

 

Få feil

Studien viste at blodprøven oppdaget omtrent 90 prosent av alle tilfeller av Alzheimer og ga bare få falske positive svar hos pasienter med en annen demenssykdom.

Studien viser videre at blant ikke-demente personer, hadde de med forhøyede plasma-P-tau181-nivåer 10 ganger økt risiko for å utvikle Alzheimer i løpet av få år.

– Denne enkle blodprøven kan brukes for å skille personer med Alzheimers sykdom fra personer med andre hjernesykdommer som har lignende symptomer.

Testen kan også brukes for å forutse hvilke personer som kommer til å utvikle Alzheimers sykdom i løpet av de neste 4-6 årene, sier Shorena Janelidze, forsker ved Lunds universitet og førsteforfatter av artikkelen.

Blodprøven har en tydelig overlegen diagnostisk nøyaktighet sammenlignet med andre prøver som er tilgjengelige og kan derfor være til stor nytte ved utredning av pasienter med hukommelsesproblemer, mener forskerne bak studien.

Lett hukommelsessvikt

Det er når tau-proteinet sprer seg i hjernen og nerveceller begynner å dø, at de første symptomene merkes. Vanligvis som lett nedsatt hukommelse. Men, det finnes flere årsaker til hukommelsesproblemer som foreksempel søvnmangel, depresjon og andre demenssykdommer som må utredes.

– Hos personer med lettere nedsatt hukommelse kan vi med den nye blodprøven avgjøre hvem som har Alzheimer i et tidlig stadium og dermed sette inn tiltak på et langt tidligere tidspunkt, sier Oskar Hansson.

Tilsvarende studie, ledet av professor Adam Boxer ved University of California San Francisco, USA kom fram til lignende resultater som de svenske forskerne. San Francisco-studien ble publisert i samme utgave av Nature Medicine og Oskar Hansson mener de to studiene til sammen taler for at blodprøven kan bli klinisk praksis innen få år.

Mellom 80.000 og 100.000 personer lever med demens i Norge, ifølge anslag fra Folkehelseinstituttet. Rundt 60 prosent av disse har Alzheimers sykdom, som er den vanligste formen for demens. Det finnes ingen medisiner som kan bremse eller stoppe den nevrodegenerative sykdommen.

 

Jobbet som journalist i 40 år. Blant annet i Halden Arbeiderblad, Dagbladet Sørlandet, programsekretær/programleder Borg Informasjon, korrespondent i Norsk Telegrambyrå m.fl. Har siden 1990 spisset journalistikken mot helse & medisin etter å ha tatt preklinisk studie, klinisk kjemi og medisinsk psykologi ved Biomedicinsk Centrum/Universitetet i Uppsala. Var med fra starten i Mat & Helse, jobbet fast frilans for Hjemmet, Allers, fagpresse & dagspresse som medisinsk journalist. Sertifisert psykoterapeut i TFT.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.