Når hundekjeks- og karveblomster ut i juli har gjort sitt beste, dukker det en dag opp nye blekrosa blomsterskjermer langs veier og jorder.  Selv om de for uinnvidde kan likne, vil en på nært hold søtlig, nesten litt kvalmende lukt avsløre at det ikke er noen skjermplante vi har med å gjøre. Det er vendelrot som har overtatt arenaen.

 

Tekst av Pål Hermansen og Geir Flatabø | Tilrettelagt av Birthe Storaker

 

 

Ikke bare lukta skiller vendelrot fra skjermplantene. Ser du nøyere etter, skjønner du at de glisne blomsterstandene med lett rosa farge nok ikke er av samme type som de tette skjermene til skjermplantene.  Linné kalte alle de store vendelrotplantene i Norden legevendelrot, Valeriana officinalis. Men seinere tiders botanikere har delt arten opp i tre: vendelrot (V. sambucifolia), legevendelrot (V. officinalis) og strandvendelrot (V. salina).

 

(FOTO: AdobeStock)

 

I Norge i dag er vendelrot absolutt vanligst, mens den egentlige legevendelroten bare har tilhold enkelte steder i de sørligste og østligste landsdelene. Strandvendelrot er stort sett begrenset til strender i Sør-Norge. Hos alle artene har bladene 3—15 par småblad (finner). Det greieste skillet mellom vanlig vendelrot og legevendelrot er at endebladet er større enn de andre småbladene hos førstnevnte, men likt eller mindre hos sistnevnte. Dessuten har vanlig vendelrot overjordiske utløpere, legevendelrot korte underjordiske, mens strandvendelrot nesten helt mangler utløpere.  Siden vanlig vendelrot er absolutt mest utbredt hos oss, må vi regne med at praktisk talt alt som er sagt og skrevet om vendelrot her i landet gjelder den arten.

Vendelrot har en lang historie i folketroen. Det underlige navnet stammer fra forestillingen om at rota skulle ha en magisk evne til å vende seg opp-ned i jorda hvert år! Hva hensikten skulle være med dette, og hvordan det eventuelt foregikk, har ingen funnet noen troverdig forklaring på. En annen fantasifull forklaring er at vendelrot gitt til kyrne skulle få dem til å snu og komme hjem igjen om kvelden. En tredje navneforklaring er oppfatningen om at planten beskyttet både folk og fe mot onde makter. Ved å sy tørket rot inn i klærne eller henge den på fjøsveggen skulle man etter folketroen holde troll og vetter borte. Med andre ord var det her snakk om å få de overnaturlige til å «vende», akkurat på samme måte som kuene.

Vendelrot-navnet forekommer i en rekke varianter. Vendegras, vendingsrot, vengelsgras, vennelgull og velamsrot (Sverige) er noen eksempler. En annen navnegruppe bygger på forvansking av det latinske slektsnavnet Valeriana, bl.a. baldrian, balderrot, vallerot og valrian.

 

«Tjære-Spo og Vendelrod/skal give din Ko god Helsebod» er en gammel regle fra Sunnmøre som forteller at vendelrot kunne være god medisin for husdyr. Vendelrot blandet med tjære skulle smøres på kyrne som et middel mot forskjellige lidelser.

Folkemedisinen gikk lenge hånd i hånd med folketroen. Uttrekk av planten skulle hjelpe både mot sykdommer og besettelser av onde makter. Kloke koner og andre praktikanter av folkemedisin sa gjerne fram en regle eller to for den syke i tillegg til at de fikk ordinert vendelrot.

Planten ble ofte betraktet som noe av en universalmedisin. Det het f.eks. at den skulle være god mot «nie slags sjukdoma». Mageondt, hodepine og sår var typiske bruksområder, foruten hysteri og andre nervøse plager. Mye av dette gikk etter hvert i glemmeboka, og utover i vår tidsalder har planten først og fremst blitt sett på som et generelt nerveberoligende middel. Forskning har bevist at en slik effekt er til stede, og derfor har den moderne plantemedisinen fulgt i folkemedisinens fotspor. «Tynnslitte nerver», nervøs hjerteklapp og kanskje først og fremst søvnløshet er nå de viktigste bruksområdene for vendelrot.

 

(FOTO: AdobeStock)

Det er rota som brukes medisinsk, og den bør plukkes om høsten eller aller helst før spiring om våren. Legevendelrot foretrekkes, men også vanlig vendelrot kan gjøre nytten. Virksomme ingredienser er eterisk olje, alkaloider, såkalte valepotriater, garvestoffer mm. Den friske rota er nesten luktfri, men ved tørking dannes isovaleriansyre, som er ansvarlig for den karakteristiske vendelrotdunsten fra blomstene. Dette stoffet fins forøvrig også i fotsvette, derfor er det kanskje ikke så rart at lukta til tider beskrives som mindre behagelig.

Det viser seg at ekstrakt av vendelrot har en beroligende effekt på hjernebarken (som styrer bevegelsene) og mellomhjernen (viktig knutepunkt), samt – interessant nok – et hjerneområde som er «overvåkingssentral» og bl.a. dirigerer søvnen.

Katter har en spesiell forkjærlighet for denne planten. Hannkattene blir ville i blikket og mjauer som besatt hvis de havner i et vendelrotkjerr. Fra denne observasjonen har ikke veien vært lang til å anbefale heksebrygg med vendelrot for mennesker som mangler den store lysten. Men det går nok ganske dårlig, for valerianaoljen virker nesten stikk motsatt på oss – vi blir bare rolige og søvnige.

 

 

Vendelrot (Valeriana sambucifolia) Vendelrotfamilien. Flerårig. 0,7—1 m høy . Krypende, overjordiske jordstengler. Blad finnet, endesmåbladet større enn de andre småbladene. Blomstene i skjermliknende kvaster, blekrøde. Karakteristisk lukt. Blomstrer i juli. Vanlig over hele landet. Fins gjerne på litt fuktige steder i kulturlandskapet, glissen skog eller andre åpne steder. Valeriana kommer kanskje av latin vaiere som betyr «være sterk, frisk» og sikter muligens til bruk som medisinplante. Sambucifolia betyr «med blad som hos hyll».
Legevendelrot (Valeriana officinalis) Vendelrotfamilien. Flerårig. 07-1 m høy. Skilles fra vendelrot på korte, underjordiske utløpere og at endebladet er mindre eller lik de andre småbladene. Fins fåtallig i sørlige og østlige landsdeler. Officinalis betyr “som hører til i apoteket”.
Innhold: Eteriske oljer, alkaloider, såkalte valepotriater, garvestoffer mm.
Folkemedisin:  Rota har vært brukt mot mageondt, menstruasjonssmerter, hodepine og sår, foruten «hysteri» og andre nervøse plager.
Naturmedisin: I dag først og fremst kjent som lett beroligende og søvnbefordrende middel.  Valerina Forte og Valerina Natt er to registrerte legemidler laget av vendelrot .Internettsøk gir mange treff på flere andre vendelrot-preparater. Nettstedet examine.com refererer 77 publiserte vitenskaplige studier, hovedsakelig om vendelrot som sovemedisin og mot menstruasjon-smerter. Lakrisrot skal forsterke den beroligende effekten av vendelrota.  Noen studier er ikke i stand til å påvise søvnforbedrende egenskaper mer enn for placebo.

 

 

EMA  European Medicines Agency, en felles europeisk godkjenningsinstans innen EU, har følgende doseanbefaling for vendelrot:
Som beroligende middel mot mentalt stress: opp til 3 doser daglig.
For søvnvansker: 1 dose 30-60 min før sengetid, evt. også en dose tidligere på kvelden. Maksimum 4 doser / døgn.
En enkeltdose er:
1) Pulver: 0.3 – 1 g tørket, pulverisert valeriana-rot
2) Te: til te anvendes 1 til 3 g tørket valeriana-rot, eller man kan bruke vannløselige ekstrakter  tilsvarende 1 – 3 g urt.
3) Tinktur:  tinktur framstilles fra 0.3 – 1 g tørket urt i sprit.
4) Saft: 15 mg valerianarot-olje blandes i 15 ml juice / saft.
Annen bruk:  Var sett på som en magisk plante med amulettvirkning som kunne beskytte mot onde makter.

 

 

 

 

 

DELE
Birthe Storaker er frilansjournalist (f. 1964), Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (1989), Grunnfag Pedagogikk (UIO 1995) og utdannet kostholdsveileder fra Tunsberg Medisinske skole (2011)

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.