Hvis du tror at tepperotplanten har fått navnet sitt fordi man laget gulvtepper av den eller at den brer seg som tepper på bakken, tar du grundig feil. Navnet kommer fra verbet «å teppe» — som egentlig betyr «å sette propp i», tette og stoppe. Hva som skulle korkes, anes av det frodige lokalnavnet «skjiterot»: Det er god, gammeldags diaré det dreier seg om. Siden denne tilstanden var ytterst vanlig med tidligere tiders hygiene, eller rettere mangel på sådan, satte man en plante som kunne stoppe de verste ubehagelighetene høyt i kurs. Det hevdes at tepperot bare har einer foran seg på listen over våre mest brukte medisinplanter.

 

Tekst av Pål Hermansen og Geir Flatabø | Tilrettelagt av Birthe Storaker

 

 

Tepperot vokser i tuer. Hvis du graver opp en slik, avsløres det at alle stenglene stammer fra en kort og tykk rotstokk. Ved overskjæring viser den seg å være knall rød. Det er denne røde rotstokken som har hatt slik viktig plass i folkemedisinen. Vanligst var det å koke den i melk eller vann. Tørket rot kunne has på brennevin eller rett og slett tygges som den var. Da skulle selv den mest hardnakkete diaréen gi seg. Også ved magesykdom hos husdyr ble tepperot ofte brukt. Lokalnavnet munnskålderot forteller dessuten at munnskåld og andre sår i munn og svelg kunne lindres ved å tygge tørket tepperot.

 

 

I tråd med signaturlæren ble den røde fargen på rota assosiert med alt som har med blod å gjøre. Tepperot skulle kunne rense blodet, hindre anemi, stoppe blødninger fra lungene og bedre blodige diaréer. Særlig stor rolle spilte signaturlæren i den folkelige husdyrmedisinen. En fryktet sykdom hos krøttera var rødsyke eller blodpiss. Vi vet i dag at den skyldes en encellet organisme som overføres ved bitt av flått. Som navnet antyder, er hovedsymptomet blod i urinen. Avkok av tepperot skulle være en utmerket medisin mot denne skumle lidelsen. Inkonsekvent nok mente man likevel enkelte steder at planten også kunne forårsake den.

I tepperotas tilfelle stemmer den folkemedisinske bruken meget godt over ens med den vitenskapelig baserte plantemedisinen. Tepperot inneholder store mengder garvestoff (opptil 20%) og er dermed en viktig garvestoffplante. Garvestoffene virker stoppende og sårhelende, og det var jo akkurat disse egenskapene man utnyttet i folkemedisinen. Garvestoffene kunne også ha andre bruksområder: På Færøyene og Orknøyene ble planten brukt til garving av tynne skinn og fiskegarn allerede for flere hundre år siden.

 

 

Det røde fargestoffet kalles tormentillarødt etter et gammelt navn på planten. Det kommer av latin tormentum, betyr noe sånt som «å krøke seg av smerte», og sikter til bruken ved diaré med kraftige magesmerter. Fargen er en kjemisk avart av garvestoffet, og tiltar i mengde når rota tørkes. Den trenger inn i bakterier og dreper dem. Denne virkningen er et fint tillegg til garvestoff-effekten, siden bakterier som oftest er årsaken til den elendigheten planten skal kurere.

 

(FOTO: Pål Hermansen)

 

En viktig grunn til tepperotas suksess i folkemedisinen, er at den forekommer så å si over alt, fra kysten og til snaufjellet, på vått og tørt underlag og gjerne skrinn jord. Favorittvoksestedene er fattig gressmyr og tørr sandbunn. Tilsynelatende er dette to helt forskjellige miljøer, men vekstvilkårene blir i praksis ikke særlig forskjellige. Selv om planten kan fråtse i vann på myrene, er dette så surt og fattig at den ikke får tatt opp mer næringsstoffer enn slektninger på tørr sandbunn.

Tepperotblomstene kan likne en del på «smørblomster». Et godt og ufravikelig kjennetegn er imidlertid at de bare har fire kronblad. Dette er helt utenom skjemaet i rosefamilien, hvor tepperot hører hjemme.

Lokalnavnet smørblomst er kjent fra en rekke steder. På grunn av likheten med f.eks. engsoleie og bekkeblom trodde man at den gav feit, fin melk og gult smør. En blomst eller to skulle legges i melkebøtta før melking. Planten ble også regnet som godt beite. Til en viss grad var tepperot også kalendermerke. Det het blant annet at blomstringen fortalte når kuene kunne greie seg på egen hånd ute.

På grunn av at de fire kronbladene får blomstene til å likne små kors, ble det enkelte steder antatt at planten hadde guddommelige forbindelser. Et navn som forteller om dette, er mjølkekross. Innen trolldomsmedisinen mente man at en kvinne kunne hindres i å bli med barn hvis man sydde en tepperotplante inn i noe hvitt tøy hun hadde på seg.

 

 

Tepperot (Potentilla erecta) Rosefamilien. Flerårig. 20—30 cm høy. Tykk, kort rotstokk med kraftig rød fargetone. Vokser i tuer. Bladene trekoplete og sagtannete. Blomstene gule og med bare fire kronblad (sjelden fler). Blomstrer i juni—juli. Vanlig over hele landet, lite kresen med valg av voksested. Potentilla kommer av latin potentia = «kraft, makt» og sikter til at flere planter i slekten har vært brukt medisinsk. Erecta betyr «opprett».
Innhold: Opptil 20% garvestoffer i rota.

Folkemedisin:
Utstrakt bruk som diarémiddel, mot tannverk og munnlidelser og dessuten mot sår og blødninger.

Naturmedisin:
Planten er fremdeles en potent garvestoffdroge som kan brukes ved diaré, irritabel tarm, ulcerøs kolitt og problemer i endetarmen. Den brukes også ved sengevæting, sår hud, som såre brystvorter, samt munnsår, tannverk og andre munnproblemer. Det er og tilgjengelig homeopatiske og antroposofiske midler av planten.
Annen bruk: Har vært brukt på husdyr mot rødsyke, ellers til garving av skinn og garn. Har også vært sett på som magisk middel for å gi feit melk og gult smør. Rota har vært brukt som nødføde, da kokt ekstra lenge. Tepperot er i dag også kommersielt tilgjengelig som tobakkserstatning: https://bongsandsuch.ca

 

 

 

 

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.