Petroselinum crispum, P.c.var vulgare, P.c. var radicosum, P.c var neapolitanicum

Kruspersille som grønt dryss er vel flertallet av nordmenn vant til. Ved Elvenhøy Gartneri der de dyrker godkjent økologiske urter, fortelles det at ved juletider er kruspersillen den dominerende urten som folk kjøper sammen med dill og gressløk. Grønt dryss med vitaminer, mineraler og ikke minst aroma, duft og smak, tilpasset nordisk gane og tradisjoner. Brukbar til det meste av mat, på grunn av sin relativt milde, lite gjennomtrengende nøytrale aroma. Såpass smak at den gir noe, uten å overta smaksopplevelsen. Kruspersillen har i tillegg sin egen gjenkjennelige syns og pyntefunksjon. Noen kjøper den kanskje også med tanke på medisinsk bruk.

 

Tekst av Geir Flatabø | Tilrettelagt av Birthe Storaker

 

 

Det norske navnet er direkte avledet av latinsk. Petro som betyr berg/stein og Selinum, navnet på ei anna planteslekt – Selleri på gammel gresk. Tillegget crispum beskriver krusete utseende. Vulgare betyr vanlig.

Kruspersille har vært den dominerende sorten av persillen i Skandinavia. I noen år har det blitt økende etterspørsel etter slettbladet persille. Ved dyrking gir den større avling, den er generelt mer hardfør, og kan hende viktigst, den har kraftigere aroma, lukt og smak. Persillerot (rotpersille) er ennå en annen variant der rota er den som hovedsakelig blir brukt. Ei rot med mer søtlig aroma som minner om selleri.

Flere skjermplanter inneholder små mengder myristicin så også persille. Myristicin er klassifisert som MAO hemmer (MonoAminoOksidase hemmer). MAO er et enzym som blant anna bryter ned serotonin. Ved å hemme den nedbrytinga tenker en at hjernen får økt nivå av «lykke stoffet» serotonin. MAO hemmere er kjent for å virke mot depresjon, så du må ikke bli forundra om du blir i bedre humør av persille og dill. Ifølge webmd.com virker persillen også blodsukkersenkende, som vel kan tas med på den positive sida ved overvekt og sukkersyke.

På den negative sida er det noen som får utslett ved håndteringa såkalt fytofotodermatitt, som skyldes innholdsstoffet (bergapten/furokumarin) som fanger opp sollys og gir brannsår i huden. Ettersom persille og blir omtalt som abortmiddel, anbefales ikke persille til medisinsk bruk under svangerskapet.

 



Oppskrift på medisinsk bruk fra amerikansk «materia medica»:

PETROSELINUM (Persille rot)
Glatt muskel krampeløsende, for behandling av magesmerter og muskelsmerter,
ROT. Tinktur (1g urt til 5ml 60% alkohol), 30-60 dråper i lunket vann, opptil 4X / dag.

Den svenske Urtedoktoren Mic McMullen anbefaler persille rot og blad som urindrivende, krampeløsende, antiseptisk, inflammasjonshemmende – antihistamin og beroligende. Han anbefaler den forsøkt ved sjukdommer i urinveier som nyrestein og grus, svie ved vannlating, mage og fordøyelses problemer, mangelfull menstruasjon, men samtidig unngå persille ved nyresvikt.
Dosering: 1-4 gram tørket urt, to til tre ganger daglig gjerne som te.
Interaksjon med legemidler: Vil muligens kunne forsterke virkningen av medikamentene Aurorix (MAO-hemmer) og Hypericum STADA (perikum)

 

 

Næringsmessig er persille omtalt som rik og allsidig i innhold av vitaminer og mineraler (FOTO: AdobeStock)

Persille i matlagingen

I og med at den er mild, og har lite påtrengende duft og smak, kan den gjerne brukes sammen med andre urter og krydder. www.rolv.no har råd både når det gjelder matlaging og dyrking. Næringsmessig er persille omtalt som rik og allsidig i innhold av vitaminer og mineraler, men du må spise mer av bladene enn det som godt er for at det skal monne kalorimessig.

Innholdsstoffer: Fruktene inneholder 2-6 % eterisk olje, urten langt mindre av komponentene apiol og myristicin, mindre apiolin, pinen og andre kjemiske stoff. Komposisjonen varierer med ulike sorter og dyrkingsforhold. Videre flavonoider, vitaminer A, B1, B2, B3, B5, C og E, og mineraler jern, kalium, kalsium, magnesium, fosfor, selen, svovel, kobber og mangan. Ifølge Rolv.no skyldes den medisinske virkningen til persille fenylpropanoidene apiol og myrisiticin som virker antiseptisk, urindrivende, krampestillende, febersenkende, menstruasjonsdrivende, appetittstimulerende og øker blodtilførselen til fordøyelseskanalen, livmor og slimhinner. Flavonoidene har antioksidant effekt.

 

Persille, persillerot

Petroselinum hortense var crispum og var radicosum

Toårig, det vil si at den dør etter blomstring og fruktsetting 2. året,skinnende glatt opptil 60 cm høy, dyrkes som ettårig til høsting av blad eller rot, og to år til høsting av frø. Blad er blanke, dobbeltfinnete, gjerne med trekantet omriss, hos kruspersille krusete, mens glattbladet persille og rotpersille har flate og dypt snittede blad. Fruktene som følger etter blomstringen er små og avlange. Roten hos rotpersille er mye større enn hos bladpersille og med aromatisk krydderduft. Den egner seg i bruk til en mellomting mellom pastinakk og selleri, som fast ingrediens i grønnsakssuppe og lapskaus.Persillen finnes ikke lenger i opprinnelig vill tilstand, men en regner med at den opprinnelig har vokst en plass i det østlige Middelhavsområdet.

Roten hos rotpersille er mye større enn hos bladpersille og med aromatisk krydderduft. (FOTO: AdobeStock)

Frøhvelvet på Svalbard

I «Frøhvelvet på Svalbard» ble det per desember 2017 oppbevart 25 lagrede frøposer av persille hovedsakelig fra mellomeuropeiske land. Frøhvelvet oppbevarer dette som sikkerhet for framtidig bruk og bevaring av genressurser av nyttevekster. Ingen av disse er fra Norge, trass i populariteten her nord.

 

OBS!

Fordi Persilleolje i større doser er giftig, må en være forsiktig med persilleolje.
Hundepersille (Aethusa cynapium) – en viltvoksende forvekslingsart til persille, er som liten til forveksling lik på utseende som flatpersille, men mangler helt persillearomaen. Når persillen blomster har den grønngule blomster, mens hundepersillen har hvite blomster i skjermer slik som hundekjeks. Den er ikke uvanlig som hageugras rundt Oslofjorden, ellers sjelden i rike edellauvskoger på Vestlandet. Ifølge enkelte kilder skal to blad i ei suppe ha tatt livet av to barn. Giftstoffet skal være samme som i Giftkjeks (Coniin) og Selsnepe (Cicutoxin)

 

 

 

 

DELE
Birthe Storaker er frilansjournalist (f. 1964), Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (1989), Grunnfag Pedagogikk (UIO 1995) og utdannet kostholdsveileder fra Tunsberg Medisinske skole (2011).

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.