Geirlauk står omtalt i norrøne skrifter som vitne om at en løk skarp på smak og med spiss lanseforma utseende slik som hvitløken også var kjent den gang.  Navnet tok vikingene med seg over Nordsjøen til Britannia, og det lever videre i det engelske ordet for løken – GARLICK og wild garlick.

 

Tekst av Pål Hermansen og Geir Flatabø | Tilrettelagt av Birthe Storaker

 

 

Siden hvitløken er så mye beskrevet og mest kjent, kan det være på sin plass først å gå den litt nærmere etter i sømmene.

 

Hvitløk

Hvitløk er en viktig krydder- og medisinplante over store deler av verden. Opprinnelig stammer den fra Orienten, men er blitt dyrket i kloster- og urtehager på alle breddegrader. Planten inneholder blant annet sterkt luktende, svovelrike oljer med antibiotisk virkning. Viktigst av disse er allicin, som har kraftig effekt mot både bakterier og sopp. Frisk løk inneholder relativt lite av stoffet, men det dannes mer ved omsetning i kroppen. Allicinet er hovedansvarlig for den intense, kvalmende dunsten som omgir løkspisende mennesker. Lukten skilles ut gjennom lever, nyrer, lunger og hud. Totalt er det registrert minst 30 medisinsk aktive ingredienser i hvitløken, i tillegg inneholder den viktige mineraler, som selen, og en rekke vitaminer og enzymer.

 

Bruk i folkemedisin

Folkemedisinsk har hvitløken hatt stor betydning som universalmiddel. Selve paradenummeret har vært åreforkalkning, arteriosklerose, hos eldre. Også mot fordøyelsesplager, sopp og innvollsorm ble den svært ofte brukt. Moderne forskning har bekreftet denne virkningen. Det er vist at bruk av hvitløk fører til en utvidelse, dilatasjon, av perifere blodårer og dermed øket blodtilstrømning til bl.a. bein, øyenbunn, tarm og delvis hjerne. Dette er alle steder som hyppig rammes av åreforkalkning og nedsatt blodomløp hos eldre. Man har også funnet en hemming av selve åreforkalkningen, noe som føres tilbake til en viss reduksjon av kolesterolnivået i blodet.

Ved fordøyelsesplager drar man først og fremst nytte av hvitløkens bakteriedrepende effekt. Ved gjæringsprosesser og diaré på grunn av infeksjoner er den meget effektiv.

Effekten mot innvollsorm er ikke særlig kraftig, og det rekker neppe med en hvitløk-kur alene før å bli kvitt ormen. Imidlertid er regelmessig hvitløkbruk en god forsikring mot å pådra seg slike ubudne gjester. Moderne forskning mener å ha avslørt også en rekke andre gunstige effekter av hvitløk. Det gjelder bl.a. en økning av stoffskiftet og regulering av hormoner, samt generell økning av motstandskraften. Binding og utskilling av tungmetaller og hemming av kreftfremkallende substanser er andre positive sider ved hvitløken. Det skyldes i stor grad innholdet av svovelholdige stoffer.

 

Ramsløk – også en medisinplante

Ramsløken lukter omtrent som hvitløk. Sammensetningen av innholdsstoffer og bruksområdene minner veldig om hvitløk.  Innen medisinen er ramsløken blitt stilt i skyggen av hvitløken. I Sør- og Mellom-Europas folkemedisin spilte den imidlertid en betydelig rolle, siden hvitløken ikke alltid var lett å få tak i. Ramsløken ble brukt helt på linje med hvitløken, og i tillegg hadde den et spesialområde som abortmiddel. Det er da også i seinere tid funnet et stoff i ramsløken som påvirker livmormuskulaturen.

 

På tysk og latin kalles ramsløken «bjørneløk», det kommer av at man mente bjørnen likte å beite på de spirende ramsløkbladene når den hadde forlatt hiet om våren. (FOTO: AdobeStock) 

På tysk og latin kalles ramsløken «bjørneløk», det kommer av at man mente bjørnen likte å beite på de spirende ramsløkbladene når den hadde forlatt hiet om våren. Dette gjorde den etter sigende for å rense mage, tarm og blod. Man anbefalte derfor også mennesker å ta en utrensende vårkur med friske ramsløkblad.

Hvitløk og andre løkarter var, sammen med svarthyll og kvann, mellom de plantene som har lengst dyrkingstradisjon i Norge.  Viktigst forekomst hadde de i klosterhagene og ellers i hagene til lærde og viktige personer, som vikingtidas høvdinger. Men det kjennes runeinnskrifter om løkhager helt tilbake til folkevandringstiden, ca år 400.  Løken ble brukt som universalmiddel i brennevinsuttrekk. Ramsløken hadde dessuten en viss anseelse mot innvollsorm, både hos folk og husdyr. Den ble også noen ganger brukt som erstatning for vanlig løk i matlagingen.  Et annet bruksområde var innen den magiske medisinen.  Løken skulle nemlig kunne beskytte både folk og dyr mot trolldom og ha en viss konserverende og balsamerende effekt.

Ramsløken kan forekomme viltvoksende i store mengder, særlig i næringsrike løvskogsområder på Sør og Vestlandet. Her ble den ofte ansett som en plage. Kyrne elsket nemlig å beite i de ramsløkrike skogholtene, og det førte til at melka fikk umiskjennelig løksmak. Gårder med mye ramsløk i beitemarkene ble betraktet som mindreverdige.

Linné skriver at ramsløken fordriver ugras på steder der det dyrkes humle, fjerner muldvarper fra hager og jager rotter fra hus. For sikkerhets skyld legger han imidlertid til at «hittils gjorda undersökningar är ej tillräkliga».

 

I Nord-Norge, og særlig Lofoten, var en tredje løkart utbredt og vanlig i hagene fra gammelt av, nemlig seiersløk. (FOTO: AdobeStock)

Seiersløk

I Nord-Norge, og særlig Lofoten, var en tredje løkart utbredt og vanlig i hagene fra gammelt av, nemlig seiersløk. Vi vet ikke hvor lenge den har vært dyrket I Norge, men det spekuleres på om den har aner i alle fall tilbake til vikingtiden. Opprinnelig er seiersløken bredt forekommende i fjellområder fra Sentral-Europa og helt til Beringstredet. Den minner om ramsløken i utseende, men er større og kraftigere.  Den lar seg lett dyrke og egner seg svært godt som mat- og bruksplante.  Dessuten skulle det å bære en seiersløkrot på kroppen beskytte eieren mot allslags stikk, slag og skader. Dermed sikret den seier i krig, derav navnet. Ved å henge planten over fjøsdøra skulle også husdyra bli beskyttet mot onde makter.

 

Hvitløk (Allium sativum)
Liljefamilien.  Flerårig. De flate, smale og innhule bladene er ca. 30 cm lange, den litt rødaktige blomsten kommer senere på en egen stilk.  Løken er oppdelt i flere enkeltfedd, og disse kan brukes som utgangspunkt for nye planter når de settes I jorda. Hvitløken stammer fra Sentral-Asia, men har en dyrkingshistorie som strekker seg minst 5000 år tilbake, til de tidlige jordbrukskulturene I Midt-Østen. Planten dyrkes i dag over hele verden, og kan også vokse i Norge. Sativum=kultivert.
Ramsløk (Allium ursinum)
Liljefamilien. Flerårig. 30 cm høy. Smal løk med opplagsnæring. To lysegrønne blad som likner liljekonvallens. Hvite, store blomster i flat skjermformasjon. Vokser i tette bestander på god jord i løvskog og kratt, en sjelden gang også i løvtreblandet granskog. Blomstrer tidlig i juni. Er bundet til kyststrøk fra østsida av Oslofjorden til Trøndelag, vanligst på Vestlandet. Allium er et gammelt latinsk navn på viltvoksende løk. Ursinum kommer av ursus = bjørn og sikter til at man trodde bjørnen viste en forkjærlighet før ramsløk om våren.

 

Seiersløk (Allium victoralis).
Liljefamilien. Flerårig. 20-70 cm høy. Et til tre ellipseformete blad med langsgående folder, stilkene kan være litt rødfarget. Den gulhvite blomsterstanden mer kuleformet enn ramsløkens.  Har vært dyrket i hager sannsynligvis siden vikingtiden. Den er mest utbredt i Nord-Norge, med tyngdepunkt I Vestvågøy I Lofoten. Utbredelsen strekker seg ellers fra sentral-europeiske fjellområder til Beringstredet.  Victoralis betyr “den som gir seier” og sikter til plantens påståtte amulettvirkning i krig. 
 
Innhold: Plantene inneholder ca. 30 medisinsk aktive stoffer, bl.a. flere sterktluktende, svovelrike oljer med antibiotisk virkning. Det mest aktive stoffet er allicin. Dessuten inneholder plantene mange viktige mineraler, sporstoffer og vitaminer
 
Folkemedisinsk. Løk har vært brukt som et universalmiddel mot det meste av sykdom, for å styrke immunforsvaret og mot infeksjoner. Brukt ved infeksjoner, innvollsorm og fordøyelsesproblemer.
 
Naturmedisin: Brukt for å styrke immunforsvaret, som bakteriedrepende og utrensende middel og mot arteriosclorose.
 
Annen bruk: Som magisk middel mot onde makter.  Seiersløk har hatt påstått amulettvirkning mot sår og skader.

 

 

 

 

 

 

Produsent/web-redaktør i TV-Helse. Fullførte Bachelor of Arts i England. Har jobbet i olje- og gass-industrien med blant annet HMS og kursing. Produsert film og animasjoner for en rekke lokale, nasjonale og internasjonale selskaper som freelancer. Har diabetes type-1.

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.