Solblom, eller Arnica som planten gjerne kalles i medisinsk sammenheng, har gamle aner i folkemedisinen. (FOTO: AdobeStock)

På sine gamle dager led tyskernes store skald Goethe av angina pectoris. Det sies at hver gang han fikk et anfall, beordret han hushjelpen til å komme med en rykende varm kopp arnica-te. Etter å ha satt til livs denne, følte han seg straks bedre.

 

Tekst av Pål Hermansen og Geir Flatabø | Tilrettelagt av Birthe Storaker

 

 

Solblom, eller Arnica som planten gjerne kalles i medisinsk sammenheng, har gamle aner i folkemedisinen. Mye er i perioder gått i glemmeboka, for så å dukke fram igjen et århundre eller to seinere. Etter Goethes tid opphørte for eksempel den innvendige bruken nesten helt. I stedet fikk arnica ry som fremragende sårmedisin.

En full oversikt over alt denne planten har blitt brukt til, ville bli av uant rekkevidde. Om man kort skal skissere de viktigste bruksområdene, så må det bli: gromiddel ved alle typer eksem, sår og skader, og følger av indre blødninger som for eksempel hjerneslag, hjerte- karlidelser, høyt blodtrykk, astma og mageproblemer.

 

Virker betennelsesdempende
Årsaken til solblommens store behandlingsregister er de mange og komplekse virkestoffene. Hovedbestanddelen er en samling eteriske oljer som fins både i blomstene og røttene. De gir planten en spesiell, krydret duft. Det gule arnicaflavonet i blomsten er også viktig for den medisinske bruken. De eteriske oljene er mest aktive ved lokal bruk på sår. De virker også betennelsesdempende, desinfiserende og stimulerende på sårhelingen. Sprituttrekk av planten, arnicatinktur, må ikke has ufortynnet på sår, for da kan det oppstå skader.

 

Kan redusere blodtrykk
Ved innvendig bruk i moderate doser virker arnicaflavonene tydelig
blodtrykksenkende. Det skyldes sannsynligvis en utvidelse av perifere blodkar. Dessuten mener man at stoffene minsker risikoen for blødninger ved å styrke motstandskraften i veggen på de minste blodårene, kapillærene. Åndingen stimuleres også.

Arnicaflavonene øker allerede i meget små mengder hjertets arbeidsevne, og virker gunstig ved blant annet angina pectoris. Store mengder arnicaflavoner kan imidlertid føre til hjertestans. Disse stoffene har også en stimulerende virkning på livmormuskulaturen, og er i hovedsak ansvarlig for tidligere tiders hasardiøse bruk av solblom som abortmiddel. Det må nemlig gis livstruende store doser av planteekstrakt for å framkalle abort.

Den omfattende effekten på hjerte og kretsløp har gjort at planten til tider er blitt brukt som stimulerende middel. I disse dopingtider må det nevnes at idrettsfolk kan få økt yteevne ved å ta arnica i form av sprituttrekk (tinktur) eller te.

 

Sårhelende og smertedempende
De fremragende sårhelende og smertedempende egenskapene gjør at arnicasalve ofte kan være løsningen der de vanlige medisinske salvene kommer til kort. Også til innvortes bruk er planten i ferd med å bli mer vanlig igjen. Overdosering kan være farlig. Vanligvis er et par tekopper om dagen nok til å gi tilstrekkelig effekt.

Av solblommen framstilles også et homeopatisk middel til etterbehandling av alle former for skader og blødninger, både utvendig og innvendig. Også ved stølhet etter hard trening kan det egne seg utmerket.

 

De fremragende sårhelende og smertedempende egenskapene gjør at arnicasalve ofte kan være løsningen der de vanlige medisinske salvene kommer til kort. (FOTO: AdobeStock)

 Oppe i all denne medisinske bruken må vi ikke glemme at solblommen i seg selv er en vakker plante. For de som ikke har stiftet bekjentskap med den, beskrives den lettest som en stor gul prestekrage. De viktigste forskjellene fra prestekragen er, foruten fargen, at bladene er parstilt, tungeforma, er lodne, og at de ytre kronbladene lett krøller seg, slik at blomsten ofte får et litt «sjuskete» preg.

Solblommen kan ikke måle seg med sin hvite slektning når det gjelder forekomst. I Hordaland fins de største bestandene, ellers treffer vi solblommen over mesteparten av Østlandsområdet. Men planten har gått merkbart tilbake de seneste årene, særlig på Østlandet. Årsaken er at den liker seg best på små villenger og naturlig beitemark, og denne landskapstypen blir stadig sjeldnere etter hvert som kravene til effektivitet i landbruket øker og naturengene blir erstatta med kultureng. På Vestlandet fører de naturgitte forholdene til at tradisjonelle driftsmåter og små gårdsenheter beholdes i større utstrekning enn østpå, slik at solblommen holder bedre stand her.

Gamle lokalnavn som slåttegubbe og slåtteblomme forteller at det var på tide å slå enga når planten stod i flor. Hvis ikke blomsten var utsprunget ved jonsok, var det tegn på et seint år. Bruken som sommervarsel vises ellers av de utbredte navnene jonsokblom og sankthansblom.

Avkok av solblom skulle virke mot såkalt «fylle», eller kolikk, hos husdyr. Navnet fyllegras stammer fra dette. Det var vanlig å plukke solblom ved sankthanstider og oppbevare den i tørket tilstand for bruk utover høsten og vinteren. Tobakksrose er en betegnelse som kommer av at planten nå og da har vært brukt til tobakksurrogat.

 

Gamle lokalnavn som slåttegubbe og slåtteblomme forteller at det var på tide å slå enga når planten stod i flor. (FOTO: AdobeStock)

 

Solblom (Arnica montana) Kurvplantefamilien
Flerårig. 40 -50 cm høy. Parvise blad med hår. stor gul kurv med 12 – 20 gule randtunger/ blomster. Liker seg best på beitemark. Vanligst på Vestlandet og en del egnete steder på Østlandet nord til Trysil. Blomstrer i juni – juli. Arnica-navnets betydning er ukjent, muligens av arabisk opphav. Montana betyr «som vokser i fjellet», sikter sannsynligvis til at planten blant annet fins i Alpene. Hos oss avløses den av fjellsolblom, A. alpina, i fjellet nordpå.
Innhold: Viktigst er en rekke eteriske oljer og arnicaflavon.
Folkemedisin: Har vært viktig ved utvendig bruk som sårmiddel og innvendig som styrkemiddel for hjerte og kretsløp og senkning av blodtrykk.
Naturmedisin: Utstrakt i bruk som salve ved sår- og smertebehandling, homeopatisk brukes midlet Arnica ved alle former for sår, blødninger, skader og treningsverk. Te gir øket yteevne i hjerte og kretsløp, utvider blodårer og senker blodtrykk

 

 

 

DELE
Birthe Storaker er frilansjournalist (f. 1964), Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (1989), Grunnfag Pedagogikk (UIO 1995) og utdannet kostholdsveileder fra Tunsberg Medisinske skole (2011)

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her