Den engelske psykiateren Edward Bach (1886—1936) var svært interessert i plantenes helende krefter. Han utformet sin egen naturmedisinske terapi, som i ettertid har fått navnet Bachs blomstermedisin. Bach-midlene er fortynnet i stor grad, ofte enda mer enn ved homøopati, som metoden ellers har mange likhetstrekk med.

 

Tekst av Pål Hermansen og Geir Flatabø | Tilrettelagt av Birthe Storaker

 

 

Helt spesielt for disse midlene er at de først og fremst velges ut fra pasientens psykiske tilstand. Når Bach beskrev plantene, satte han dem i forbindelse med menneskelige personlighetstyper. For eksempel var et potensert middel fra ospen, med sine hvileløse, raslende blad, egnet for skjelvende, rastløse og engstelige mennesker.

Agrimony heter et Bach-middel som beskriver en «spaltet» personlighet. Pasienten har ofte en rekke bekymringer, gråter, er rastløs og søvnløs og kan bruke alkohol eller andre stimulanser for å komme bort fra problemene. Utad og i omgang med andre mennesker framstår hen imidlertid som en omgjengelig og harmonisk person. Midlet framstilles av kronbladene på åkermåne.

For folk som møter en åkermåneplante for første gang, kan den kanskje minne om en krysning mellom mjødurt og kongslys. Bladene og selve framtoningen har mye til felles med mjødurten, som ganske riktig tilhører samme familie, rosefamilien. Det ranke spiret med gule blomster tett i tett kan imidlertid ved første øyekast likne på en liten og spe kongslys.

Vi har to åkermånearter i Norge. Finest er kyståkermånen. Den kjennes først og fremst på at den er større, kraftigere og ofte mer greinet enn den vanlige åkermånen. Dessuten dufter den sterkere og har nesten like store blad fra midten av stilken og ned. Som navnet sier er den mer knyttet til kystlandskapet enn sin slektning, men de er begge varmeelskende og kan vokse side om side ved kysten i Sør-Norge. Voksestedene er gjerne små søkk og kratt mellom tørre knauser. Fruktene, såkalte achener, hos de to artene er forsynt med mothaker for spredning på mennesker og dyr. Her er det også noen små artsforskjeller, blant annet i stillingen på krokpiggene.

 

 

Kyståkermåne (FOTO: AdobeStock)

 

Monkelus er et lokalnavn fra Trøndelag som har sitt utspring i de ”innpåslitne” frøene som fester seg på alt og alle med sine mothaker. Det er en utspekulert måte for planten å spre frøene sine på. Åkermåne-navnet er et annet kapittel. Det er alt annet enn treffende, og har sannsynligvis oppstått gjennom flere mistolkinger. Det greske navnet argemone, som stammer fra en valmue som ble brukt til medisinplante, er på latin blitt til agrimonia og av en eller annen grunn tildelt åkermånen. Så har man oversatt «latinen» til dagens språk på like lemfeldig vis: agri betyr åker, mens monia, som ikke betyr noe som helst på latin, er blitt til det mest nærliggende, måne.

 

 

Åkermånens legende kraft var kjent allerede av de gamle egypterne. Den hørte også med blant de få utvalgte medisinplantene som ble dyrket i klosterhagene. Først og fremst hadde åkermånen ry på seg for å rense og styrke leveren, men virket i tillegg på fordøyelsen. Dessuten var den et anerkjent sårmiddel, både innvendig og utvendig. Ja, åkermånesalve skulle til og med være i stand til å trekke ut fliser, spiker og torner fra huden!

Åkermåne inneholder relativt store mengder garvestoffer, foruten bitterstoff, eterisk olje, vitaminer og kiselsyre. Garvestoffene forklarer blant annet bruk på sår og diaréhindrende effekt. Vitaminer og kiselsyre kan være gunstig for sårtilhelingen. Bitterstoffene er sannsynligvis ansvarlige for effekten på lever og mage, som i dag er det viktigste bruksområdet. Et dansk brennevinsfirma har vist interesse for norsk åkermåne som smakstilsetting av snaps med geografisk tilknytting, også på grunn av dens varme runde aroma. Muligens ville spriten med slikt krydder være «lettere å tåle».

 

 

Kyståkermåne (Agrimonia procera) Rosefamilien. 80 cm. Flerårig. Oftest greinete stengler, bladene like store ved basis og midt på stengelen. Tett med luktende kjertelhår på bladundersidene. Blomstene gule, plassert i aksformet blomsterstand. Blomstrer i juli. Frukt med krokpigger, men uten furer. Vokser i skog og kratt, ofte på lune steder mellom svaberg i kystlandskapet. Finnes i varierende utstrekning fra svenskegrensa, langs sørlandskysten og langs vestkysten til og med Hardanger. Agrimonia kommer opprinnelig fra gresk argemone, en valmue som ble brukt som medisinplante. Procera er latin og betyr «ekstra høy».
Innholdsstoffer: Åkermåne inneholder relativt store mengder garvestoffer, foruten bitterstoff, eterisk olje, vitaminer og kiselsyre.
Folkemedisin: Ble brukt som leverrensende middel, stimulerte fordøyelsen, stoppet diaré, virket sårhelende.
Naturmedisin: Brukes i dag noe mot fordøyelsesproblemer, ellers er middelet Agrimonia innen Bachs blomstermedisin fremdeles gitt til urolige, nervøse sjeler.

 

 

 

 

DELE
Birthe Storaker er frilansjournalist (f. 1964), Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (1989), Grunnfag Pedagogikk (UIO 1995) og utdannet kostholdsveileder fra Tunsberg Medisinske skole (2011)

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her