Mammografi – mer skade enn nytte?

0
175
Mammografi – Källa: Wikied.ru

Det har lenge vært diskutert om mammografi (brystkreft screening) kan gjøre mer skade enn nytte. Den svenske helseprofilen Kerstin Unger-Salén har tidligere skrevet om risiko ved mammografi. «Det er viktig for kvinner å få omfattende informasjon før de bestemmer seg for å stråle sine bryst”, skriver Unger-Salén som driver et velværesenter på Mallorca.

Tekst: Kerstin unger-Salén | Del 1 av 3

 

Sveits anbefaler Ikke lenger kvinner til å ta regelmessig mammografi

Kerstin-Unger-Salén – Pressfoto

Legeforeningen i Sveits har publisert en rapport som er banebrytende. Året 2013 tilbød de mammografiprogram for kvinner i aldersgruppen 50-69 år. Det samme tilbudet som i Norge. Disse anbefalingene er det nå Sveits går bort i fra.  I Sverige anbefaler den svenske Socialstyrelsen (tilsvarende norske Helsedirektoratet) enda lengre tidsrom for screening, fra 40-74 år.

 

Les mer: Statens Strålevern frykter unødvendig stråling

 

Ekspertgruppens konklusjoner som førte til denne radikale endringen er følgende:

·         I 2013 ble de bedt om å vurdere landets mammografiprogram. I 12 måneder gikk de gjennom negative og positive effekter av brystscreening som var kommet frem gjennom evidensbasert forskning. Etterhvert som de jobbet fremover, ble ekspertgruppen mer og mer bekymret fordi det viste seg at både leger og allmennheten syntes å ha en sterk tro på at mammografi ville være en trygg undersøkelse og at det kunne redde liv.

·         Det har vært mange kontroversielle uttalelser om mammografi i minst 15 år.

 

Kreftforeningen og Socialstyrelsen gir generelt et for positivt bilde av mammografi

For eksempel, i en studie publisert i 2004 (nedenfor), er det sagt at informasjonen gitt av statlige organisasjoner, slik som svenske Socialstyrelsen, er svært ensidig i sine positive uttalelser og forklarer ikke objektivt om risikoen ved mammografi.

Få nettsider har en akseptabel standard for hvordan generell medisinsk informasjon til offentligheten skal presenteres i henhold til denne undersøkelsen: «presentasjon av nettsteder av mulige fordeler og skader fra screening for brystkreft: Cross sectional Study» .

Den svenske Kreftforeningen tilhører de som ikke er objektive. De har følgende å si om mammografi:

«den lille mengden stråling brystene er utsatt for er ikke vurdert å utgjøre noen risiko. Teknologien er i stadig utvikling, og stråledoser er i ferd med å bli enda mindre. Strålsäkerhetsmyndigheten (I Norge: Statens Strålevern) (Red.anm.) overvåker kontinuerlig denne bruken. «

Den norske Kreftforeningen støtter seg til tilsvarende (Red.anm)

Kvinners oppfatning av helsemessige fordeler av mammografi er ikke reflektert i virkeligheten

Det sveitsiske ekspertpanelet sier:

«vi er bekymret for den uttalte forskjellen mellom kvinners oppfatning av fordeler med mammografi og fordelene som de faktisk kan forvente i virkeligheten.»

Flertallet av de spurte i undersøkelsen trodde at mammografi reduserer risikoen for brystkreft med 68%, at det reduserer brystkreft dødsfall med 62%, og at 10 år med vanlig mammografiscreening kan hindre minst 75% av kvinners dødsfall.

Med andre ord, kom det frem at kvinner har urealistiske forventninger på grunn av villedende informasjon gitt for å overbevise dem om å gjøre regelmessige mammografiundersøkelser. Sverige er intet unntak i denne forbindelse.

Les mer om Vårdguiden anerkjente at mammografi er ikke helt trygt: Vårdguiden: Mammografi ikke en helt pålitelig metode

 

Mammografi gjør mer skade enn nytte

I konklusjonene til den sveitsiske ekspertgruppen, står det at de ble sjokkert over at det fantes minimale bevis for at fordelene med mammografi er større enn skaden som brystkreft screening kan medføre.

I en av studiene ekspertene gikk gjennom, nemlig «den kanadiske National Breast screening Study», som gikk over 25 år, ble det funnet at 106 av 484 kvinner diagnostisert med brystkreft ved mammografi, var overdiagnostisert.

Den relative reduksjonen, nemlig at mammografi reduserer risikoen for dødsfall med 16 til 25%, er ifølge ekspertene, en høy pris å betale i lys av mengden overdiagnostisering undersøkelsene har medført.

Sayer Ji, er grunnleggeren av Greenmedinfo.com og er en del av et ekspertpanel i National Cancer Institute. Han påpeker at «tidlig kreftstadium», stadie 0, av for eksempel brystkreft, ikke er kreft. De er godartede svulster og ingenting annet.

Celle-endringer er når mange celler i et område av kroppen oppfører seg annerledes. Metabolisme i cellene kan ha endret seg, noe som tvinger noen celler til å bli anaerobe. Les gjerne forskningsprosjekt publisert i NCBI: « How does the metabolism of tumour cells differ from that of normal cells?«

 


Mange celleforandringer stopper før de fører til kreft. Det er normalt at vi av og til har celleforandringer og kreftceller som ambulerer rundt i kroppen og at de fjernes på en naturlig måte ved hjelp av immunforsvaret (med mindre det er undertrykt selvfølgelig).


 

Unormale celler kan bli en ondartet svulst eller de er godartet og kan til og med forsvinne av seg selv. Enda vet man ikke hvordan man kan forutsi hva som vil skje med unormale celler.

Behandlinger bør ta utgangspunkt i, mener mange leger, at enten har man kreft eller har man det ikke. Å behandle ut fra at man tror det kan bli kreft høres lite troverdig ut og setter pasienten i en slags gråsone.

Celleforandringer bør overvåkes, men i skolemedisin blir slike celleforandringer i brystet behandlet på en aggressiv og inngripende måte. At det kan bli kreft er basert på en feilaktig premiss. «Bedre å være på den sikre siden» resonnerer man, men mange eksperter setter spørsmålstegn ved om disse aggressive behandlingene virkelig er så trygge.

 

Biopsier (vevsprøver) kan spre kreft, skape angst og være unødvendige inngrep

Biopsi – Källa: Mastopatiya.su

For at leseren skal forstå, vil jeg beskrive den normale fremgangsmåten for hvordan man behandler såkalte forløpere av brystkreft og dette gjelder faktisk ikke bare brystkreft. Først tar man en eller flere diagnostiske mammografier og ultralyd, og så nålebiopsi (finnålsaspirasjon) i en eller flere biopsier. Den diagnostiske mammografi eksponerer brystet for mer stråling på kort tid. Nålebiopsi kan diskuteres og så også kirurgiske prosedyrer, fordi man ikke kan være sikker på at de ikke gir en spredning av kreftceller. Den naturlige avgrensning som en svulst har på et tidlig stadium punkteres av en nål eller en kirurgisk kniv. Det er bekreftet av en studie som ble gjort allerede 2004 på John Wayne Cancer Institute, Saint John’s Health Center i Santa Monica, California. De fant at: «en manipulering av en intakt svulst med nålebiopsi, assosieres med en økning i forekomsten av SN metastaser, muligens på grunn av mekanisk punktering av svulsten.»

Dette er den ordrette gjengivelsen:

“manipulation of an intact tumor by FNA (Fine Needle Aspiration) or large-gauge needle core biopsy is associated with an increase in the incidence of SN metastases, perhaps due in part to the mechanical disruption of the tumor by the needle.”


Hver operasjon betyr også at immunresponsen blir svekket av antibiotika og mulig infeksjon, at kroppen utløser en prosess med vekstfaktorer for å helbrede såret som også kan akselerere veksten av kreftceller og at kroppen blir betent.


 

Etter biopsi og flere røntgenstråler, er ulike behandlingsveier deretter foreslått:

  1. Lumpektomi, en operasjon som lokalt fjerner celler som endret og litt mer sunt vev rundt
  2. Lumpektomi og stråling
  3. Mastektomi, fjerning av hele brystet

 

Hvor mange opereres ikke unødvendig på jakt etter kreft som ikke finnes? Jeg kjenner personlig til flere tilfeller og dette er grunnen til at man kritiserer mammografi og overdiagnostisering.

Kvinner utsettes for stor uro og behandlinger som ikke er risikofrie. Dette til tross for at det sannsynligvis aldri ville blitt klinisk konstatert at de har hatt kreft.

 

Kvinnen ble «overoperert» og «overbehandlet» helt unødvendig

Et eksempel er en kvinne som hadde celleforandringer i lungene og en liten svulst på baksiden av livmoren. De fant også noe hvitt og mistenkelig på leveren i henhold til røntgenundersøkelse. Det førte til kirurgi for å fjerne livmoren og eggstokkene og de tok en del av leveren i to forskjellige operasjoner over en svært kort periode. Lever- «svulsten» var ingen svulst men en fettkul. Dermed var operasjon helt unødvendig. Funnet utenfor livmoren var en cyste som inneholdt to små godartede (ufarlige) svulster.

Kvinnen fikk et stort arr som ble infisert. Antibiotika ble gitt for å behandle kvinnen og vi kan anta at hennes immunsystem ble svekket. Kvinnen kom i overgangsalder tidlig, ble traumatisert av alle operasjonene og den bekymringen hun opplevde ved å tro at hun hadde kreft. Noe som viste seg å ikke være tilfelle fordi svulstene var godartet.

Orginal Tekst: Kerstin Unger-Salén  | Kerstins Preventiva Cancerblog, Casbernats.com Oversatt, bearbeidet og tilrettelagt av Birthe Storaker

 

 

 

DELE
Birthe Storaker er frilansjournalist (f. 1964), Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI (1989), Grunnfag Pedagogikk (UIO 1995) og utdannet kostholdsveileder fra Tunsberg Medisinske skole (2011)

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her