Får vi en generasjon med feildiagnostiserte barn?

0
1042

Når det gjelder barneautisme dreier diagnostikk i det offentlige helsevesenet seg stort sett om observasjoner. Men er dette godt nok?

 

Dr. Karl Ludvig Reichelt forsket på hvordan mat kan påvirke psyken, sier lege Geir Flatabø i videoen over. Han forteller om tilfeller hvor barn først har fått diagnosen barneautisme, men senere har fått diagnose cøliaki. – Når de da begynner på et gluten-fritt kosthold, forsvinner hele autismediagnosen, sier Flatabø og mener dette tyder på at det da er cøliaki som er hovedårsaken eller kan være den eneste årsaken til autismesymptomene. Flatabø lener seg, i slike tilfeller også på forskning som går på forbedring av tarmfloraen. – Det er vist at gode tarmbakterier påvirker psykisk adferd mer eller mindre direkte, sier han.

 

LES MER: Proteinintoleranse kan gi autismelignende symptomer

 

Flere barn får diagnosen autisme

Det har vært en stor økning i antall diagnostiserte barn med autisme også i Norge. På Centers for Disease Control and Prevention (CDC) sin nettsider, viser det at fra å være 1 av 150 barn i år 2000, har antallet økt til 1 av 68 i 2012 i USA. De fleste diagnostisert er gutter, nesten 5 ganger mer fremtredende enn hos jenter.

TV-Helse publiserte nylig en mini-dokumentar om 12 år gamle Tim som ble kvitt sine autismesymptomer etter å ha endret sitt kosthold. Han er en av dem som blant annet ble utredet for cøliaki etter autismediagnosen satt av legene. Fra å være avhengig av hjelp i hverdagen resten av livet, lever Tim nå som alle andre barn på hans alder etter å ha fått orden på blant annet mage-tarm.

 

SE OGSÅ: Psykiatri er ikke bare psyke

 

Autismediagnosen sier ingenting om årsak

Mange årsaksfaktorer kan selvfølgelig spille inn når ett barn viser symptomer på autisme.  Genetikk og  andre miljøfaktorer spiller inn, mener Flatabø, som gjør at noen blir sykere enn andre.  – Autisme er snart en 100 år gammel deskriptiv diagnose, altså den beskriver symptomer men sier ingenting om årsak, avslutter han.

autismeforeningen sine nettsider står det om diagnostisering av autisme: “En diagnose settes på grunnlag av en vurdering av atferdsmønstre og væremåte”. Behandlingstilbudene strekker seg da over i samme bane som inkluderer blant annet den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) og utredning ellers virker utelukkende i det offentlige helsevesenet. Burde ikke undersøkelse av tilstanden i tarmen vært en naturlig del av utredningen også? Siste studie publisert av Folkehelseinstituttet fra Mor og barn studien viste at 80% av barn med autismediagnose har varierende mageproblemer.

 

 

 

DELE

Produsent/web-redaktør i TV-Helse. Fullførte Bachelor of Arts i England. Har jobbet i olje- og gass-industrien med blant annet HMS og kursing. Samt produsert film og animasjoner for en rekke lokale, nasjonale og internasjonale selskaper som freelanser. Har diabetes type-1.

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her