Norsk professor anbefaler solarium i mørketida

0
105

Å forby solarium er ikke veien å gå få for å redusere hudkreft mener den internasjonalt anerkjente D-vitamineksperten, Johan Moan. Selv om det kan redusere risikoen for hudkreft, kan prisen være økt forekomst av mange andre sykdommer, inkludert andre typer kreft.

På samme måte som vi er avhengig av luft og vann, er vi også avhengig av solen. – Våre forfedre ble bokstavelig talt formet av solen på savannene i Afrika for flere millioner år siden, sier professor Moan. Han er kreftforsker ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo. I anledning den årlige kostholdskonferansen til forlaget Lille Måne og foreningen Kostreform i Oslo sist helg holdt han et engasjert innlegg om D-vitaminets fundamentale betydning for vår helse..

På samme måte som plantene er avhengig av sol for å produsere energi og karbohydrater, er kroppen vår avhengig av solens UV-stråler for å produsere vitamin D. På våre nordlige breddegrader har evolusjonen gjort sitt beste for å tilpasse oss til mindre sol ved å gjøre huden vår lys. Det øker absorpsjonen av UV-stråler og dermed D-vitamin-produksjonen. Det hjelper likevel ikke når solen står lavt på himmelen store deler av året, og somrene kan være grå og triste.

Listen over sykdommer vitamin D-beskytter mot utvides fra år til år, ettersom det stadig kommer nye studier. Et bra D-vitaminnivå reduserer risikoen for alvorlige folkesykdommer som hjerte- og karsykdom, en lange rekke kreftformer, Alzheimer sykdom, metabolsk syndrom og det påvirker vår psykiske helse. Selv om vi kan kompensere med kosttilskudd for manglende D-vitamin fra solen , understreker Moan at solen gir oss mer enn bare vitamin D. Kroppen formidler solens stråler ned til den minste celle i kroppen, og påvirker genene våre til å vise seg fra sin beste side.

Moans råd er å ta moderate, ikke-brennende doser på inntil ti minutter solarium to ganger i uka i vinterhalvåret for å opprettholde et godt nivå av vitamin D. Solarium gir mye D-vitamin, og i tillegg andre molekyler som også er viktige for helsa. Han mener vi bør sørge for å ha blodverdier av vitamin D som ligger over 80 nmol/liter.

For å heve nivået av vitamin D i kroppen kan det også være nyttig å ta kosttilskudd. Det er er lite å få fra maten, selv fra rike kilder som fet fisk. En porsjon stekt/kokt/røkt fet fisk, som laks, ørret, sild, brisling eller makrell, inneholder fra 6 – 10 mikrogram vitamin D. Som tilskudd kan man gjerne ta fra 50 – 100 mikrogram daglig (2000 – 4000 IU), ut fra hvor man ligger på måleskalaen. D-vitamin dråper eller kapsler med vitamin D løst i olje fungerer begge bra. Se oversikt over verdier og fortolkning i egen rubrikk.

Se også: Hjertehelse, Høskonferansen 2016

Om verdier for vitamin D-status

Vitamin D-innholdet i blodet kan måles ved prøver, som tas fastende på sykehus eller hos legen. Blodets innhold av previtamin D (kalsidiol) er det mest pålitelige målet. Verdiene angis i nmol/l, Hva betyr verdiene, og hva er aktuelle referanseverdier?

  • 50 – 150 (nmol/l): normalområde for 95% av befolkningen
  • mindre enn 50: de norske helsemyndighetene mener det er utilfredsstillende
  • mindre enn 75: ansett som mangelfullt av flere internasjonale eksperter
  • 100 – 150: ansett som optimalt av flere internasjonale eksperter
  • 125 – 175: normalområdet for badevakter og andre som daglig får mye sol på kroppen

 

Skrevet av Lars Ranes

DELE

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her