Kan sukkerfritt knekkebrød regnes som ”godteri”?

0
715
(FOTO: brodogkorn.no)

Tekst Dag Viljen Poleszynski, ansvarlig redaktør Helsemagasinet

Dagbladet ringte 30. januar 2018 tidligere professor i ernæring Wenche Frølich (f. 1946) for å høre hennes syn på hjemmebakte knekkebrød lagd med solsikkekjerner, sesamfrø, linfrø og kokosfett. Ifølge nettsida sa hun at knekkebrødene kunne sammenliknet med ”godteribiter” på grunn av det høye innholdet av fett, som hun mente er svært ugunstig for dem som ønsker å holde vekta. Uttalelsen vitner om manglende forståelse for hvordan man legger på seg, og dessuten består ”godterier” stort sett av sukker.

Forestillingen om at man legger på seg om man ikke nøye passer på at man ikke inntar mer energi via maten enn det kroppen trenger, er basert på en manglende forståelse av hvordan inntaket av mat og deponering av fett på kroppen fungerer. Vi er ikke bombekalorimetre og reagerer ulikt på mat med samme energiinnhold.

Tallrike forsøk med fettrik mat har vist at de fleste ikke legger på seg av feit mat dersom man samtidig inntar lite karbohydrat i form av stivelse, sukker eller til og med søt frukt.

Fett gjør at man føler seg mett og gir ingen utslag på verken blodsukkeret eller insulinproduksjonen. Maten er vår viktigste regulator av hormoner i kroppen, og for å legge på seg må man ha et insulinnivå over en viss grense. Hvis man spiser brød eller knekkebrød med mye karbohydrat og lite fett, stiger blodsukkeret og utløser et insulinsvar. Overskuddet av sukker i blodet sendes til leveren og kroppens fettceller for lagring som glykogen. Blodet inneholder bare noen gram glukose, så om man spiser et måltid med 50 g karbohydrat, har man rett og slett over 40 g for mye. Disse sendes først til leveren og musklene for å lagres som glykogen. Så snart glykogenlagrene er fulle, må overskuddet av glukose bli til fett for å unngå en farlig blodsukkerøkning.

Sukker er nemlig reaktivt og forbinder seg med proteiner i kroppen, inkludert i huden, hvor det gir rynker og framskynder aldringsprosessen. Mettet fett er gunstig i så måte fordi det ikke reagerer med proteiner, ei heller danner frie radikaler.

Det er publisert tallrike studier som viser at et kosthold med inntil 80-85% av energien fra fett virker slankende for de fleste blant annet fordi det fører til at leveren danner ketoner, en form for organiske syrer som kan brukes til energi. Ketoner er en mer effektiv energikilde enn glukose, og et ketogent kosthold brukes i behandling av blant annet epilepsi, Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, migrene og overvekt. Et fettrikt kosthold er også gunstig i svært mange idretter.

Selv spiser jeg gjerne hjemmelagde knekkebrød med masse smør og fett pålegg om jeg får det. Ellers følger jeg som mange andre et ketogent kosthold med innlagt periodisk faste og holder kroppens fettprosent nede på 8–9% eller lavere.

Jar, 7.2.2018

 

 

LEGG IGJEN ET SVAR

Fyll inn din kommentar!
Skriv inn navnet ditt her

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.