Hvorfor hadde ikke dine besteforeldre matallergi eller matintoleranser?

20
82290
FOTO: http://www.healthy-holistic-living.com

Kraftig økning i allergier: Stadig flere blir allergiske i en eller annen form. Ifølge Norges astma- og allergiforbund antas det at rundt fem prosent av befolkningen hadde allergi på 1970-tallet. Når det gjelder dagens forhold, viser en britisk studie fra 2009 at omtrent halvparten av alle barn har hatt en eller annen form for allergisk reaksjon. For den voksne delen av befolkningen er tallet 30 prosent. Bak studien står dr. Glenis Scadding, som er spesialist i allergi og underviser ved University College London.

Selv om det kan hevdes at tester for matvareallergi og/eller matoverfølsomhet ikke fantes den gang og at det var mye mindre fokus på disse bekymringene som helhet, er det klart en økning av dokumentert tilfeller av allergi og intoleranser i dag.

Så hva kan være noen av grunnene til at besteforeldre/oldeforeldre ikke hadde matallergi eller introleranser?

Disse forholdene kan ha spilt en rolle …

1) De spiste mat i sesong

Mat kom fra gårder og små markeder på begynnelsen av 1900-tallet, og fordi konserveringsmidler ikke var mye brukt ennå, var maten fersk. På grunn av mangel på behandlet mat, var kostholdet næringstett og maten ga dem den næringen de trengte.

2) De gikk ikke på dietter og utsatte ikke kroppen og stoffskiftet for store påkjenninger

Våre besteforeldre ble ikke offer for ulike dietter, reklame for usunn mat og drikke og kaloritelling. På grunn av dette hadde de en sunn metabolisme og spiste i henhold til kroppens behov. De spiste mat når maten var tilgjengelig.

3) De tilberedte maten hjemme fra grunnen av, med tradisjonelle tilberedelsesmetoder

Å kjøpe bearbeidet mat var ikke et alternativ, og spise ute var en sjelden luksus. Heldigvis for våre besteforeldre var disse vanene bra for helsen.

4) De spiste ikke genmodifisert mat, tilsetningsstoffer og stabilisatorer.

Maten var ennå ikke behandlet med tilsetningsstoffer, antibiotika og hormoner for å bevare holdbarhet, konsistens og utseende på bekostning av forbrukerens helse.

5) De spiste hele dyr som inkluderte mineralrik beinkraft og innmat.

Bein fra dyr ble lagret eller kjøpt for å lage kraft og supper, og innmat hadde en spesiell plass ved middagsbordet. Disse matvarene ble verdsatt for sine medisinske egenskaper, og ble aldri kastet.

6) De gikk ikke til legen når de følte seg syke eller tok reseptbelagte medisiner.

Da de fikk feber og var syke tok de det med ro til det gikk over. De spiste supper og fikk masse hvile. De håndterte kroppens naturlige helbredelsesprosesser mye bedre enn vi gjør i dag. Maten var medisin, enten de skjønte det eller ikke. Legebesøk ble spart til å håndtere skader ved uhell og livstruende sykdom.

 

Prøv ut denne deilige og enkle kraftoppskriften – Hjemmelaget kraft.

 

7) De brukte mye tid ute

Våre besteforeldre kunne ikke velge å holde seg inne og spille på telefonen eller PC-spill. De brukte naturen som lekeplass. De var mye ute, fikk frisk luft og naturlig bevegelse.

Hva har dette med matintoleranser å gjøre?

Ernæring påvirker hver celle i koppen vår. Helsen til våre celler er avhengig av kosthold og livsstil. Celler skaper vev, vev skaper organer, og vi består av et system av organer. Hvis din ernæring er utilstrekkelig, vil integriteten til hver celle, vev og organ i kroppen lide. Dermed kan du være mer følsom for visse matvarer.

Hva tror du?

https://www.aftenposten.no/norge/i/z4Ez9/Kraftig-okning-i-allergier
http://www.healthy-holistic-living.com/grandparents-didnt-food-allergiesbut

 

 

20 KOMMENTARER

    • Desverre så ser det ut som om de som ble født på begynnelsen av 1900 tallet levde/lever mye lenger enn de som er 60-70 i dag… Det er veldig mange som dør mellom 60 og 70 år gamle, mens foreldrene deres gjene ble 80-103 år feks… Jeg håper jo at trenden mellom de som er i den sistnevnte alderen snur, slik at de lever lengre, men jeg kjenner snart ingen som har begge foreldrene sine i live…
      Og jeg er 42…

      • Eh, nei. Gjennomsnittleg levealder har auka ganske voldsomt dei siste hundre åra. Dette er noko dei aller fleste veit, og viss du ikkje visste det så burde du kanskje sjekka før du uttaler deg om det…

  1. De måtte nok både ut i fjøset og ut på havet hvis de var «litt» syke. De kunne ikke ligge hjemme og hvile seg og drikke suppe. Med mindre de var alvorlig syke. Doktor hadde de fleste ikke råd til.
    De konserverte mat med salt, sylting, fermentering og tørking. Eller kjølig oppbevring i potetkjellere ol.
    Mange hadde et ensidig kosthold.
    Hadde du en matintoleranse eller en allergi, ville du sannsynligvis dø ganske ung.

  2. Mange led vel i stillhet uten aning om hva som gjorde dem sjuke. Når jeg var igjennom utredning for å finne årsaken til mine plager pratet jeg med et eldre familiemedlen om dette og hun sa det at «cøliaki, crohns og irritabel tarm hørte vi aldri om før men det var no folk som hadde det sånn du beskriver og de ble bare sett på som «svak i magen» om de ikke holdt på maten, fikk akutt diaré støtt, kastet opp eller generelt fikk store magesmerter. man hørte gjerne om det når de vokste opp men om det fortsatte når de var voksen ville de jo ikke snakke om. Doktoren kunne aldri finne noen feil, nei de hadde jo ikke de instrumentene som de har idag så man kan jo ikke klandre dem»

    • Det stemmer at det var mye mindre allergi og matintoleranse før. Det er bl.a. alle tilsetningsstoffene i dagens mat som er noe av årsaken.

      • Spenstig påstand, Anne Marie M.Larsen. Har du eit fnugg av dokumentasjon for denne særs usannsynlege årsakssamanhengen?

  3. Hva vet mann om folka sykdommer den gang, de var vel syke da som nå, men det ble ikke registrert, og allergi var vel et ukjent navn.

  4. Den aller viktigste årsaken til større motstandskraft er Ikke tatt med. Kontakten med dyr og jord, medførte mye mer av de «gode» bakterier og mikroorganismer. Disse beskytter mot de «dårligere.

  5. Vaksiner er en integral del i en større årsakssammenheng her. Det har aldri vært lurt å injisere nevrotoksiner som aluminium og kvikksølv (og tildels hele matproteiner) direkte inn i kjøtt og blod hos små barn, da disse kastet deres umodne kropper og immunforsvar inn i et inflammatorisk kaos. Det skal nok få lov til å bli nevnt, omenn et medisinsk tyranni forsøker bekjempe all mulig negativ omtale av vaksiner.

  6. Mine besteforeldre hadde både allergier og matintoleranser. De var født i 1902 og 1908. Mamma og morfar måtte ha spesialsåpe under krigen fordi de ikke tålte B-såpa. Mamma måtte ha sukker fordi hun ikke tålte sakkarin. Mormor fikk melkekvote under krigen fordi hun ikke tålte melkeerstatning.

  7. Dette er det faktisk gjort mye forskning på. Det er tilnærmet ingen matallergi eller matintoleranse i u- land. Dette kalles hygiene- teorien og viser at vår overdreven vasking, koking og sterilisering av omgivelsene våre gjør at immunsystemet vårt er lite stimulert og derfor overreagerer på « vanlige» og ufarlige allergener i feks mat og omgivelser. I befolkninger hvor parasitter, bakterier og skitne omgivelser er mer vanlig ser man minimalt med allergi ( som med andre ord egentlig kun er en feil- reaksjon av immunsystemet)

  8. Maten var ikke sprøyta med kjemikalier.
    Imunforsvaret til menneskene før i tida var opptatt med det, det er bygd for å gjøre.. bekjempe sykdom, innvollsorm og andre ulumskheter…miljøen var heller ikke sterilt som i dag så bakterier og viruser var godt representert …ingen spiste medisin og antibiotika.. som og forstyrrer imunforsvaret…… kunstgjødsel er og en faktor som forstyrrer mineralbalansen i planter og sikkert menneske..

  9. En miljømedisiner ved Uni München forklarte for noen dager siden økningen av allergier slik: bilkjøring forurenser lüften. Stikoksider og andre stoffer skader huden og lunger, så at flere skadelig stoffer kan trenger Inn i kroppen. Kroppen må derfor håndtere en hel suppe av skadelige stoffer og reagerer med allergi. Vi må se det helheltlig : miljøgifter finnes ikke kun i maten.

  10. De klaget ikke ofte heller, så visste ikke om eventuelt allergi, kanskje. De som feks døde av tæring , kan kanskje ha vært udiagnostiserte type kreft så kunnskapen på område var dårligere, men jeg er enig i at mye av det som står i artikkelen er jeg veldig enig i👍🏻😃

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.